«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 182
innsnevring av åndsverklovens sitatregler (§ 22), regler for gjengivelse av
kunstverk (§§ 23 og 24) og regler for gjengivelse av offentlige forhandlinger
(§ 26).
Selv om vi her har vist eksempler på at konflikter kan oppstå mellom
opphavsrett og klassisk ytringsfrihet, er det nødvendig å understreke at hovedregelen
synes å være at slike konflikter unngås. Opphavsmannens enerett er
undergitt en rekke avgrensninger, herunder sitatretten, retten til gjengivelse
av verk i kritisk og vitenskapelig framstilling og gjengivelse av verk ved dagsaktuell
hending osv. Viktig er det dessuten at det idemessige innhold i enhver
ytring kan bringes videre – det er kun opphavsmannens egen utforming
som er vernet.
Kommisjonen legger til grunn at begrensninger i ytringsfriheten av hensyn
til andres opphavsrettigheter – på samme måte som andre begrensninger
– må oppfylle kriteriet om å la seg forsvare holdt opp mot ytringsfrihetens
begrunnelse i sannhetssøkning, demokrati og individets frie meningsdannelse,
jf. forslaget til Grl. § 100, 2. ledd. Begrensningene må heller ikke være
av en slik art at frimodige ytringer om offentlige spørsmål ikke blir tillatt, jf. §
100, 3. ledd. Det skulle tilsi at opphavsrett brukt som et middel for å motvirke
en informert offentlig debatt ikke kan stå seg mot ytringsfriheten. Dette har
sterk støtte både i sannhetsprinsippet og demokratiprinsippet.
Motsatt vil opphavsretten stå sterkt når den angripes av interesser hvis
sentrale motiv er å utnytte andres materiale til egen økonomisk vinning. I den
konkrete sak kan det være en krevende oppgave å avklare om striden står om
ytringsfrihet eller økonomiske interesser.
Det er ingen entydig tradisjon i norsk rett for å oppfatte ytringsfriheten
som en legitim begrensing i opphavsretten. Generelt synes forholdet til
ytringsfrihet å være utelatt i teoretiske framstillinger av norsk opphavsrett. Vi
antar derfor at vårt forslag til ny Grl. § 100 – som i konkrete saker kan føre til
at opphavsrettens rekkevidde vil måtte avgrenses av hensyn til lex superiorprinsippet
– gir en viss endring i rettstilstanden.
6.2.4.4 Demokratisk likhet
6.2.4.4.1 Bowman-spørsmålet
Det kan hevdes at den enkeltes faktiske mulighet til å oppnå et større publikum
for sine ytringer påvirkes av mengden og kvaliteten på de andre ytringene
som samtidig tilbys det samme publikum. Denne påstanden forutsetter
at det offentlig rom eller publikums absorberingsevne er begrenset. I alle fall
den siste forutsetningen synes sannsynlig.
Resultatet av dette kan bli at ressurssterke grupperinger eller interesser
kan dominerer det offentlige rom til fortrengsel for mindre sterke grupper.
Dette har ledet til tanken om at de sterkestes mulighet til å ytre seg bør begrenses
slik at det blir tid og rom også for andre. Slike begrensninger kan, om
de gjøres gjeldende under valgkamper o. l., begrunnes i retten til demokratisk
likhet – alle partier eller kandidater skal ha lik mulighet til å bli hørt av sine
velgere. Slike ordninger er neppe kontroversielle når de gjennomføres for
partilederdebatter i fjernsynet – i form av lik taletid for alle (større) partier –
eller under valgmøter på videregående skoler. Partiene må da respekterer den
regien som er lagt for møtet. Spørsmålet er imidlertid om retten til demokratisk
likhet også kan begrunne begrensninger i sammenhenger der det ikke er
noen arrangør eller regiansvarlig – dvs. for den generelle offentlige samtale
gjennom aviser, bladet, kringkasting, internett og andre medier.