«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 10 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 342
melsen om åpne rettsmøter er i overensstemmelse med dagens hovedregel
slik denne følger av domstolloven § 124.
Bestemmelsen om møter i folkevalgte organ supplerer Grl. § 84 om
møteoffentlighet i Stortinget. Med «folkevalgte organ» menes organ som er
direkte valgt, som dagens kommunestyrer og fylkesting. Faste utvalg og
komiteer etter kommuneloven § 10 er eksempler på organer som ikke er
direkte folkevalgte, og som derfor ikke omfattes av grunnlovens krav om
møteoffentlighet. Det hindrer selvsagt ikke at man i lov vedtar regler om
møteoffentlighet også for slike organ.
Møteoffentlighet innebærer både en rett til å overvære forhandlingene i
møtet og en rett til å gjengi til andre det som har foregått i møtet, med de
unntak som kan være tillatt etter 5. ledd, 2. punktum.
Vilkårene for begrensninger i informasjonskravet følger av 5. ledd, 2.
punktum, som oppstiller fire kumulative vilkår. For det første må begrensingen
følge av «Lov». Med det menes formell lov eller hjemmel i formell lov. Sett
i sammenheng med det andre vilkåret – om «klarlig definerede Grændser» –
innebærer det at begrensinger vedtatt i forskrift bare vil være gyldig når det
klart framgår av forskriftshjemmelen hvilke detaljer som nærmere kan
avklares i forskriften.
Vilkåret om klart definerte grenser tilsvarer vilkåret i 2. ledd, 2. punktum
om at ansvar må være «klart foreskrevet» i lov. Det foreligger følgelig et krav
om klarhet og presisjon ved formulering av informasjonskravets grenser, noe
som er nødvendig av hensyn til forutberegnelighet og for å hindre skjønnsmessige
innskrenkinger i en grunnlovsfestet rettighet. Med «klarlig definerede
Grændser» vises det dessuten til at lovgiver på forhånd må tenke gjennom
hvilke begrensninger som er tilsiktet og hvilke konsekvenser begrensningene
vil få, og rettshåndhevende organ må unnlate å anvende unntaksbestemmelser
som ikke er tilstrekkelig klare, se nærmere "Grunnlovstolkning"
i kap. 5.1.3.4.
Etter det tredje vilkåret kan unntak fra informasjonskravet bare vedtas når
det foreligger særlige tungtveiende hensyn. Dette er et strengt krav, som
ytterligere skjerpes ved det fjerde vilkåret om at unntaket må være «nødvendig».
Det er i 2. punktum ikke gitt eksempler på hva som menes med særlig
tungtveiende hensyn eller hva som nærmere ligger i nødvendighetskravet.
Det skyldes bl. a. at det er vanskelig å gi en allmenn beskrivelse som dekker
både dokument- og møteoffentlighet. En nærmere avklaring av dette hører
derfor hjemme i de aktuelle lover – som offentlighetsloven, domstolsloven og
kommuneloven. Disse mer konkrete unntakene må alle tilfredsstille vilkårene
i 2. punktum.
Det synes f. eks. rimelig klart at opplysninger om personlige forhold i
større grad kan unntas etter offentlighetsloven enn etter domstolloven. Som
hovedregel vil det ikke være grunnlag for å lukke rettsmøter ved opplesning
av f. eks. rettspsykiatriske rapporter eller ved gjennomgang av tiltaltes tidligere
domfellelser. Opplysninger av tilsvarende art vil derimot som hovedregel
kunne unntas etter offentlighetsloven.
Kommisjonen har ikke foretatt en grundigere gjennomgang av eksisterende
unntak i de informasjonskrav som per i dag følger av formell lov, jf. bl. a.
offentlighetsloven, domstolloven og kommuneloven. Kommisjonen kan derfor
ikke presentere en ferdig analyse av hvilke av disse unntakene som antas
å være i overensstemmelse med vårt grunnlovsforslag og hvilke som eventuelt
må tolkes innskrenkende ved vedtakelsen av vårt forslag – eller som i sin
helhet vil være så uforenlig med 2. punktum at de i praksis må anses som bort-