«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 209
markedsøkonomi vunnet betydelig innflytelse de siste tiår, 409 på den andre
siden er det betydelig skepsis mot den generelle kommersialiseringen av samfunnet
og motstand mot at markedets normer forplanter seg til det sivile samfunn.
Ingen vil benekte behovet for institusjonell differensiering i moderne
samfunn. Én samfunnsinstitusjon, f. eks. den økonomiske, bør ikke få invadere
og overta grunnfunksjonene i andre samfunnsinstitusjoner, slik som politikken
eller i det sivile samfunn. Men det rår ulike syn på hvordan grensedragningen
mellom de forskjellige samfunnsinstitusjonene bør være.
Kommisjonen nøyer seg her med å peke på to forhold:
a) I et samfunn basert på markedsøkonomi fyller de informative sidene ved
reklamen en nødvendig funksjon både for selger og kjøper. For kundene
vil reklamen bl. a. være basis for økonomiske valg – enten disse i en større
sam- menheng er rasjonelle eller ikke. For selgerne handler det bl. a. om
muligheter for å økt salg og presentasjon av nye produkter og tjenester.
Viktige former for innovasjon og nyskapning vil hemmes om bedriftene
ikke får kommunisere med markedet, og da helst på den måten de selv
anser som mest hensiktsmessig. På denne måten har reklamen en nyttefunksjon
i et samfunn basert på markedsøkonomi, til tross for mulige negative
effekter i det enkelte tilfellet på grunn av reklamens form, sted,
objekt og omfang.
b) Det synes som om de sider ved reklamen som går utover det rent informative
i liten grad angår de tre prosesser ytringsfriheten skal verne. Det kan
således ikke taes som gitt at sterkt manipulerende ytringer med sikte på å
få noen til å kjøpe et produkt kan ansees som et bidrag til det demokratiske
ordskiftet, til den dialektiske prosess fram mot større sannhet eller
som et ledd i individets frie meningsdannelse. Tvert om synes manipulasjon
og appell til det ubevisste å stå i strid med ytringsfrihetens begrunnelser,
som alle søker bevisstgjøring og klarhet. Spørsmålet om hvilket
vern som følger av Grl. § 100 vil i det enkelte tilfellet måtte avgjøres i lys
av ytringens bidrag i forhold til de tre begrunnelser: demokrati, sannhetssøking
og individets frie meningsdannelse, jf. forslaget til ny Grl. §
100, 2. ledd, samt omtalen i kap. 2.2 i denne innstilling.
Dette betyr at begrensninger i kommersielle ytringer lettere vil la seg forsvare,
holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelser, enn begrensninger i
ytringer som ikke har til formål å endre folks adferd på markedsplassen.
Som antydet flere andre steder i denne utredning framstår regler som begrenser
visse ytringer til tid og sted som mindre inngripende enn totalforbud.
Nettopp i forhold til reklame framstår dette som et godt alternativ. Noe av
problemet knyttet til reklame er at den forsøker å trenge seg inn nesten overalt
der potensielle kunder samles – uavhengig av årsaken til ansamlingen. Det
vil ikke være i strid med ytringsfriheten å stenge de kommersielle ytringene
ute fra de offentlige rom som ikke bør ansees som en markedsplass.
Om noen av de eksisterende begrensningene rettet mot kommersielle
ytringer vil vi bemerke følgende: Reklameforbudet for alkoholholdige drikker
finnes i alkoholloven (1989/27) "Internasjonale sammenlikninger" i kap. 9 med
nærmere forskrifter, mens forbudet mot reklame for tobakksvarer finnes i lov
om vern mot tobakkskader (1973/14) § 2. Kommisjonen har ingen merknader
409.Jf. f. eks. fortalen til EØS-avtalen, 4. ledd der det heter at partene «er bestemt på å bidra
til verdensomspennende handelsliberalisering og samarbeid, på grunnlag av markedsøkonomi,
...».