«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 236 7.3.6 Beslag og inndragning Også strafferettslig beslag og inndragning av «ytringsobjekter», som trykt skrift, film, datadisketter o l, kan oppfattes som forhåndskontroll når dette skjer før ytringen er framsatt. Et typisk tilfelle av beslag kan være at staten, ved politiet, tar med seg hele butikkens beholdning av antatt ulovlige pornografiske filmer eller møter opp hjemme hos journalister og beslaglegger notater og lister som var ment som bakgrunnstoff for avisartikler om politiets og forsvarets overvåkning og etterretning, jf. f. eks. «listesaken» i Rt. 1979/ 1492. Den viktigste forskjellen på beslag og inndragning, i vår sammenheng, er at beslag kan besluttes av politiet selv og er midlertidig, mens inndragning må besluttes av en domstol og vil være permanent. Beslag og inndragning skiller seg, på samme måte som midlertidige forføyninger, fra ordinær forhåndssensur ved at det ikke er en rutinemessig, fast ordning, men vil gjelde spesielle enkeltsaker, der politiet får kunnskap om en planlagt ulovlig ytring før den framsettes. Normalt vil det være offentlige interesser som forsøkes beskyttet ved beslag, dvs. at beslaget vil omhandle ytringer som kan skade rikets sikkerhet, skade den alminnelige moral (pornografi) eller føre til forbrytelser og uorden (rasistisk materiale). Politiet vil derimot neppe gå til aksjon pga en varslet ærekrenkelse av en privatperson, men henvise vedkommende til å begjære midlertidig forføyning ved namsretten. Det faktum at det er staten, ved politiet, som i forkant griper inn mot ytringen, og at inngrepet normalt vil gjelde beskyttelse av offentlige interesser – kontra private interesser – kan tilsi større skepsis mot beslag enn mot midlertidige forføyninger. 7.3.7 Demonstrasjoner Grunnloven har ingen eksplisitte regler om demonstrasjonsfrihet. En beslektet frihet – forsamlingsfrihet – har derimot et visst vern gjennom Grl. § 2 om religionsfrihet, fordi fri religionsutøvelse forutsetter en viss forsamlingsfrihet. Dette er likevel et skrøpelig vern for folkesamlinger med andre intensjoner enn de religiøse. 460 Kommisjonen er i mandatets pkt. 4 bedt om å vurdere «hvordan det rettslige vernet for ytringer gjennom demonstrasjoner (demonstrasjonsretten) bør sikres». Demonstrasjonsfriheten synes å bestå av minst tre elementer: 1. klassisk ytringsfrihet, 2. på offentlig sted eller på annen manns grunn, og 3. med deltakelse av en eller flere personer. 461 Vi holder oss til denne forståelsen av begrepet og vil understreke at kombinasjonen av disse tre elementene er sentral. Om f. eks. element nr. 2 fjernes, står man tilbake med en rett til å bære plakater og rope slagord på egen eiendom. Det er en rettighet av mindre interesse når poenget er å bli sett og hørt av allmennheten eller adressaten for ytringene. 460.Etter EMK er demonstrasjonsfriheten vernet både etter art. 10 – som en del av ytringsfriheten – og etter art. 11, som bl. a. sier at «enhver har rett til fritt å delta i fredelige sammenkomster og til foreningsfrihet…». 461.I forarbeidene til den svenske grunnlovens bestemmelser om demonstrasjonsfrihet i RF 2:1, 1. ledd forklares en demonstrasjon som «alene eller i gruppe å framføre meninger på offentlig sted», jf. SOU 1972: 15 side 157 og prop 1976/ 76:209 side 112, og videre Thomas Bull: Mötes- och demonstrationsfriheten, Uppsala 1997, side 393.
NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 237 Stedet for demonstrasjoner vil normalt være områder der allmennheten fritt kan ferdes, som torg, gater og åpne plasser. Ved demonstrasjoner kan denne oppholds- eller ferdselsretten blir trukket i tvil fordi man benytter arealet på en særlig måte, man tiltrekker seg bl. a. oppmerksomhet og kan hindre andres bruk av arealet. Det kan dessuten være snakk om å utvide ferdselsadgangen utover det normalt tillatte, f. eks. når deltakerne legger beslag på hele gata, ikke bare fortau og plasser beregnet på fotgjengere. At friheten må omfatte retten til å være mange er også av betydning fordi det ligger en egen kraft i å kunne vise at en større gruppe personer står bak ytringen. En grense på antall deltakere til 10 eller 50 personer vil derfor være et inngrep i demonstrasjonsretten til det antall mennesker som overstiger fastsatt maksimalgrense. Sagt med andre ord: Om demonstrasjonstillatelsen kun gjelder 50 mennesker, vil alle som ønsker å slutte seg til etter de første 50 bli nektet å demonstrere. Fram til politiloven 4. august 1995 nr. 53 var det i norsk rett et krav om polititillatelse for å kunne benytte offentlig sted til demonstrasjoner, opptog, møter, stand o l. I et slikt krav om offentlig tillatelse ligger en form for forhåndskontroll med ytringer. Den tidligere søknadsplikten er nå byttet ut med en meldeplikt til politiet «i god tid på forhånd», jf. politiloven § 11, 1. ledd. Søknadsplikt for «visse arrangementer» kan imidlertid vedtas i politivedtekter. Overgangen fra søknad til melding har styrket demonstrasjonsretten, men hindrer fortsatt ikke politiet fra forhåndskontroll, i form av å nedlegge et forbud mot demonstrasjonen eller ved å gi nærmere regler for hvordan den tillyste demonstrasjonen skal foregå. Forbud kan nedlegges «når det er grunn til frykt for» at demonstrasjonen «kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller formål som tilsiktes fremmet eller den måten det skjer på, strider mot lov», jf. politiloven § 11, 3. ledd. Det er grunn til å merke seg at inngrep etter dette ikke bare er begrenset til det som måtte være nødvendig av hensyn til ro og orden. Loven kan også tolkes dithen at demonstrasjoner som ønsker å fremme formål i strid med lov kan forbys. Gitt at dette er en riktig tolkning, må det nærmere avklares hva dette kan innebære. Her må det trolig innføres en sondring mellom på den ene siden det å demonstrere for at en lov skal endres, og på den andre siden å fremme et krav som ikke lovlig kan innfris. Fordi lover og forskrifter kan endres – om det skjer etter fastsatt oppskrift – vil et krav som for å innfris vil kreve lovendring, ikke være et formål i strid med loven. Demonstrasjoner for et krav som aldri lovlig kan innfris vil derimot kunne sies å være i strid med lov. I praksis kan nok denne sondringen være uklar og stille store krav til demonstrantenes formuleringsevne. 462 Demonstrasjonsrettens innhold ble akutt i Norge etter politiets opptreden overfor demonstranter ved statsbesøket fra Kinas president Jiang Zemin 27 til 29. juni 1996. Det ble hevdet at politiet og norske myndigheter i for stor grad 462.Som eksempel kan vi tenke oss at en folkemengde er opprørt over et seksualmord og vil demonstrere med krav om dødsstraff for gjerningsmannen. Det resultat som demonstrantene da ønsker er klart ulovlig. Vi har ikke dødsstraff i Norge i dag, og selv o dødsstraff ble gjeninnført ved lovendring, vil straffen ikke kunne anvendes overfor denne konkrete gjerningsmannen fordi lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft. For å ha et lovlig formål må demonstrantene derfor nøye seg med å kreve dødsstraff innført for framtidige tilsvarende forbrytelser. Det synes lite heldig at slike formelle, juridiske betraktninger alene skal være tilstrekkelig hjemmel for å nekte demonstrasjoner. Det må være tillatt å kreve det umulige når ingen direkte skade oppstår.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 235: NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfr
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?