«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 3 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 45
Suhms argument gjenspeiler tidens tankegang. Den er også vår. Overensstemmelsen
med de grunnleggende argumenter slik vi har skissert dem ovenfor
er påfallende. Vekten ligger på hensynet til fellesskapet, det vil si til samfunnet,
den felles fornuft og den enkeltes dannelse. Hvis ikke «de gode
Tanker» kommer frem i lyset, blir «Hjærnerne sløve». For å få til dette må man
være villig til å betale en pris, man må tolerere også ytringer som i og for seg
kunne fortjent forfølgelse.
Ikke bare ble forhåndssensuren opphevet, men mange synes også å ha
forstått det slik at man heller ikke trengte å stå til ansvar for hva man satte på
trykk. Resultatet ble en flom av pamfletter og andre trykksaker. Mange
omhandlet viktige samfunnsspørsmål, men det var også mange, tildels
anonyme, personangrep. I Edvard Holms bok om denne trykkefrihetsperiode
henviser han til Struensees vanlige «Overfladiskhed og Ubetænksomhed»
som hadde «bragt ham til at udstede Rescriptet uden at han lod indflyde et
eneste ord om Ansvaret.» Struensee måtte da også rykke ut med en påminnelse
om at autors eller boktrykkerens navn måtte stå på trykksaken, og at de
borgerlige lover mot injurier eller oppfordring til opprør fortsatt gjaldt. Friheten
varte kort. Etter tre år ble Struensee fengslet, dømt til døden og henrettet.
64 Forhåndssensuren ble ikke gjeninnført, men grensene for hva man
ustraffet kunne sette på trykk ble trangere.
Episoden viser oss for det første at det åpenbart var et oppdemmet behov
for en større grad av ytringsfrihet. Den må ses i kontekst av den voksende liberalitet
gjennom hele århundret. Det er kanskje naturlig at utviklingen mot
ytringsfrihet måtte ta karakter av en prøve- og feileprosess. Det har da også
vært vanlig å hevde at de anarkiske tilstander den førte til, viser at folk var
utrenet med denslags frihet. Det kan være mye sant i det. Der er en kultur
også for ytringsfrihet. Men den vesentligste lærdommen er nok allikevel at
anarki og frihet ikke er det samme. En mer omfattende ytringsfrihet trives
best i et institusjonelt system med rimelig klar ansvarsplassering, systematisk
kritikk og opposisjon, mangfold i media osv. og det lar seg ikke etablere over
natten.
Det må dog understrekes at denne institusjonaliseringsprosessen med
periodiske skrifter, foreninger osv. var i gang. I norsk sammenheng kan det
være av interesse å notere seg at Det Norske Selskab ble stiftet i den struenskee
trykkefrihetstid. Denne tid ga også, ifølge Holm, «Leilighed til, at Klager,
der var stærkt farvede af norsk Nationalfølelse, kom til orde i Pressen». 65
I årene 1792-93 delte vannene seg, som Seip skriver. «Hos noen fortsatte
radikaliseringsprosessen. Hos andre kom et tilbakeslag under inntrykket av
den revolusjonære bølge». 66 I Danmark/Norge kom en innskjerping i forhold
til trykkefriheten ved «Forordning som nærmere bestemmer og forklarer
Trykkefrihedens Grændser» i 1799. Strafferammene ble vesentlig skjerpet.
Etter at Danmark-Norge ble trukket inn i Napoleons-krigene ble også
forhåndssensuren gjeninnført.
64. Edvard Holm: Nogle Hovedtræk af Trykkefrihedestidens Historie, København 1885, side
5. Struensees dødsdom hadde også andre årsaker, blant annet var han dronningens
elsker.
65. Holm, op. cit, side 133.
66. Seip, op. cit, side 19.