«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 321
(2) The right in subsection (1) does not extend to -
a) propaganda for war;
b) incitement of imminent violence; or
(c) advocacy of hatred that is based on race, ethnicity, gender or
religion, and that constitutes incitement to cause harm.»
Bestemmelsen omfatter ikke kun den klassiske ytringsfriheten (meddelelsesfriheten),
men også retten til å motta informasjon og ideer, informasjonsfriheten.
Bestemmelsen er medienøytal, m.a.o. beskytter den ytringer gjennom
alle former for medier. Det er klart at bestemmelsen også omfatter det vi
kaller symbolske ytringer.
Friheten til pressen og andre medier er spesielt nevnt – massemedia gis
m.a.o. en spesiell institusjonell beskyttelse i bestemmelsens andre punktum.
Bakgrunnen for dette var et sterkt ønske om å fremheve medias spesielle rolle
i offentligheten som informasjonsformidler og «vaktbikkje», slik som også er
gjort i Tyskland. I og med at pressen under apartheid var særlig utsatt for
inngrep var det naturlig at en ønsket en eksplisitt henvisning til deres virksomhet
i grunnlovsteksten. 630
Også den kunstneriske og akademiske friheten er særlig nevnt. Sett i historisk
perspektiv må henvisningen tolkes som en erklæring mot undertrykkende
sensur og en konstitusjonell anerkjennelse av verdien av vitenskap og
kunst. 631 Grunnloven har imidlertid ikke et eksplisitt forbud mot forhåndskontroll.
Den sørafrikanske grunnloven har i tillegg egne bestemmelser om forsamlings-
og demonstrasjonsfrihet i section 17.
Sør-Afrika har en egen forfatningsdomstol som har myndighet til å erklære
lover vedtatt av Parlamentet ugyldige så lenge de strider mot konstitusjonen.
Domstolen har også myndighet til å avvise lovforslag som
grunnlovsstridige, dersom de får seg forelagt forslagene av republikkens president
eller medlemmer av Parlamentet. Det følger ellers av section 39 at alle
domstoler ved tolkning av lovgivning og utvikling av common law er forpliktet
til å «promote the spirit, purport and objects of the Bill of Right».
Sør-Afrika ratifiserte i 1994 FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
fra 1966 hvor retten til ytringsfrihet er regulert i art. 19. Det følger av
section 39 at domstolene ved tolkning av Bill of Rights må «consider international
law».
Sør-Afrika har også en egen bestemmelse om informasjonskrav. I section
32 heter det:
«(1) Everyone has the right of access to -
a) any information held by the state; and
b) any information that is held by another person and that is required
630.Domstolene har også i flere saker på 90-tallet gitt uttrykk for pressens spesielle rolle. En
mye sitert uttalelse ble gitt i en dom avsagt av høyesterett fra 1995 (Government of the
Republic of South-Africa v Sunday Times Newspaper – 1995 (2) SA 221 (T)): «...the role of
the press in a democratic society cannot be understated. The press is in the front line of
the battle to maintain democracy. It is the function of the press to ferret out corruption,
dishonesty and graft wherever it rely occur and to expose the perpetrators. The press
must reveal dishonest mal- and inept administration. It must also contribute to the
exchange of ideas already alluded to. It must advance communication between the governed
and those who govern. The press must act as a watchdog of the governed.»
631.Johann van der Westhuizen i Van Wyk, Dugard, de Villiers, Davis (ed): Rights and Constitutionalism,
The New South African Legal Order, Oxford 1995, side 286.