«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 270
formål med det utover egen bruk. Det grunnlovsmessige vernet av informasjonsfriheten
ser altså ut til å være videre for de få og gjenværende ytringer som
vernes av RF, og som ikke opererer med et slikt krav om videreformidling. En
side av informasjonsfriheten følger av YGL 1:3, 3. ledd hvor det heter at myndigheter
av hensyn til innholdet i radioprogram, filmer og lydopptak ikke kan
forby eller hindre anvendelse av tekniske hjelpemidler som en trenger for å ta
imot de nevnte ytringene. Eksempler her er antenner og radio og TV- mottakere.
Anvendelsesområdet for TF og YGL bestemmes av grunnlovenes formål.
Formålet bak begge lover er å sikre en fri meningsutveksling og en allsidig
opplysning. TFs og YGLs nominelle utgangspunkt er imidlertid ikke helt sammenfallende
med det reelle vern. Visse unntak i TF gjøres uttrykkelig (f. eks.
for opphavsrettigheter), mens andre ligger mer eller mindre i sakens natur (
f. eks. meddelelser i trykt skrift som anvendes i forbindelse med straffbart
bedrageri). Sett hen til formålet bak grunnlovene anses villedende og andre
uredelig adferd på det økonomiske området å ligge utenfor TF. Eksempler på
dette er forfalskninger og ulovlig anvendelse av kjennetegn, varemerker etc.
Spørsmålet om forholdet mellom kommersielle ytringer og grunnlovsvernet
for ytringsfrihet har vært under debatt i Sverige i lang tid. Det følger av
forarbeidene til TF at tryckfrihetsförordningen ikke har hatt som oppgave i
alle henseende å regulere bruken av trykt skrift. Bruken av trykk som middel
i næringsvirksomhet behøvde, etter det anførte i utredningen forut for TF,
ikke grunnlovsbeskyttelse. Fordi det kan hevdes at formålet med kommersiell
reklame ikke kan sies å være å sikre en fri meningsutveksling og allsidig
opplysning er det antatt at det til en viss grad er mulig å regulere reklamen
uten særlig hjemmel i TF. Markedsføringslovgivningen har derfor kunnet
vokse fram uten at man i Sverige har funnet det nødvendig med endringer av
TF. Det råder derimot allmenn enighet om at etterfølgende inngrep mot kommersiell
reklame som er utilbørlig mot konsumenter eller næringsdrivende
kan gjøres utenfor TFs ramme. 520 På den annen side er det klart at reklame
generelt sett ikke kan sies å falle utenfor TFs anvendelsesområde. Det er f.
eks. ansett som nødvendig å ha hjemmel i TF for lovgivning som innebærer
totalforbud mot reklame. Det følger av TF 1:9 at all reklame for alkohol og
tobakksvarer kan forbys.
Ytringer i medier som omfattes av YGL er i prinsippet avgrenset på samme
måte som TF i forhold til reklame. Reklame kan altså også her reguleres gjennom
alminnelig lov. YGL tillater videre forbud mot reklame i radioprogram,
m.a.o. radio og TV, jf. YGL1:12.
Etter RF 2:13 kan friheten til å ytre seg i næringsvirksomhet særlig begrenses,
men begrensninger kan kun gjøres for å tilgodese formål som er «godtagbare»
i et demokratisk samfunn. De må ikke gå lengre enn formålet krever
og skal heller ikke utgjøre en trussel mot den frie meningsdannelsen. Disse
bestemmelsene fikk sin nærmere utforming i 1976. I forarbeidene blir det
fremholdt at man med ytringer i næringsvirksomhet ikke mente ytringer med
meningsdannende karakter. Av reklame faller kun den kommersielle under
begrepet. 521
Politisk reklame, eller såkalt «åsiktannonsering» i radio og TV, kan forbys
med hjemmel i YGL 1:12, 2. ledd. I radio och TV-lagen fra 1996 6:5 heter det: «I
sändingar för vilka vilkor om opartiskhet gäller får det inte förekomma med-
520.SOU 1983: 70, side 215-216.
521.SOU 1975:75, side 204 og prop 1975/76:209, side 109.