«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 1 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 13
kan gi kime til konflikter – konflikter der ytringsfrihetens funksjon og
ytringsfrihetens begrensning blir viktige problemstillinger.
3 I denne situasjonen er det viktig å foreta en grunnleggende gjennomtenkning
av ytringsfrihetens stilling i vårt samfunn. For dette
formål opprettes det en Ytringsfrihetskommisjon. Kjernepunkt for kommisjonens
arbeid skal være en revisjon av grunnlovsvernet, med utgangspunkt
i en analyse av de forhold som påvirker den reelle
ytringsfrihet og en drøftelse av det rettspolitiske grunnlag for
grunnlovsvernet av ytringsfriheten.
4 På bakgrunn av den historiske utvikling av ytringsfriheten siden
1814, må kommisjonen vurdere om grunnlovsvernet bør utstrekkes til
forhold som i dag ikke er omfattet. Tradisjonelt har det vært skilt mellom
retten til selv å fremsette ytringer – den formelle ytringsfrihet – på
den ene side, og retten til å søke, motta, oppbevare, bearbeide og formidle
ytringer – informasjonsfriheten – på den annen side. Dagens
norske grunnlov verner direkte bare den formelle ytringsfrihet. Medieutviklingen
har gjort informasjonsfriheten mer sentral også som objekt
for grunnlovsvern. Det bør derfor vurderes om, og i hvilken
utstrekning, informasjonsfriheten bør vernes av grunnloven. Kommisjonen
skal herunder vurdere å slå fast i grunnlovs form prinsippet om
at allmenheten skal sikres innsyn i forvaltningens saksdokumenter
(offentlighetsprinsippet). Det bør vurderes nærmere om og i tilfelle i
hvilken grad grunnlovsvernet skal omfatte kommersielle ytringer, typisk
i form av reklame, og diskriminerende utsagn. Videre bør det vurderes
hvordan det rettslige vernet for ytringer gjennom
demonstrasjoner (demonstrasjonsretten) bør sikres.
Grunnlovsvernet for ytringsfriheten bør vurderes i forhold til både
inngrep fra offentlige myndigheter og fra private, herunder taushetsog
lojalitetsplikt i arbeidsforhold i offentlig og privat sektor.
5 Et sentralt punkt i utredningen vil være den nærmere avgrensning
av grunnlovsvernet i forhold til andre grunnleggende rettigheter
og verdier. Dagens grunnlovsbestemmelse har vært kritisert for å gi
for stor frihet til å innskrenke ytringsfriheten i så måte. Det må derfor
være et sentralt punkt i kommisjonens arbeid å foreta en prinsipiell
drøftelse av de interesser som kan komme i strid med denne friheten,
og foreta en avveining av disse interessene i forhold til ytrings- og informasjonsfriheten.
Det bør i denne forbindelse overveies om disse interessene
bør gis ulikt gjennomslag i forhold til grunnlovsvernet
avhengig av om det er tale om innskrenkning i den formelle ytringsfrihet
eller i informasjonsfriheten.
Kommisjonen står fritt til selv å formulere de interesser og hensyn
den mener bør tas opp til drøfting i denne sammenheng. Det er ønskelig
at kommisjonen i denne sammenheng foretar prinsipielle drøftelser
ut over det som er strengt nødvendig for å formulere en ny grunnlovsbestemmelse.
Særlig er det ønskelig at kommisjonen foretar en prinsipiell drøftelse
i forhold til vernet om enkeltmenneskets verdighet og integritet
og injurievernet. Det bør for eksempel vurderes om vernet om den personlige
integritet og æren overhodet bør skje innen strafferettens rammer,
eller om man bør tilrå andre sanksjonssystemer.
Kommisjonen skal imidlertid ikke foreta en systematisk gjennomgåelse
av all lovgivning som kan sies å virke begrensende –
direkte eller indirekte – på ytringsfriheten eller informasjonsfriheten,
med sikte på å vurdere lovendringer. På områder hvor kommisjonen
mener det er behov for større reformer, men hvor det ville føre for
langt for kommisjonen selv å utarbeide utkast til revisjon av lovverket,