«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 239
etterfølgende ansvaret for den som viser og/eller formidler filmen bør prinsipielt
være tilstrekkelig til å hindre offentlig visning og kommersiell spredning
av slike ulovlige filmscener. Kommisjonen går derfor inn for å avskaffe
forhåndskontroll med levende bilder for et voksent publikum. Dette synes
også å være i overensstemmelse med den rettslige situasjonen i de fleste
vestlige land.
Til dette kommer at Statens filmtilsyn meget sjelden forbyr eller klipper i
kinofilm beregnet på personer over 18 år. Opphevelse av filmsensur for voksne
vil derfor gi minimal endring i dagens praksis. 463
For å gjøre etterfølgende ansvar mulig må man imidlertid opprettholde
ordninger med registrering av en ansvarshavende for den enkelte offentlige
framvisning eller for den enkelte film eller video etc som frambys for kommersiell
omsetning.
Kommisjonen har vondt for å se at fravær av forhåndssensur av film for
voksne i seg selv skulle føre til økt spredning av ulovlige pornografiske eller
grovt voldelige filmer. Som i dag vil innsatsen mot ulovlige levende bilder i
første rekke være en oppgave for politiet. Dagens forhåndssensur omfatter
bare en del av den totale mengde levende bilder som distribueres. Stadig viktigere
kanaler som kringkasting og internett blir ikke forhåndskontrollert, og
videomarkedet – i form av utleie/ salg av fysiske videogramkassetter – vil ventelig
snart blir fortrengt av video-on-demand, DVD-filmer og annen elektronisk
formidling. Da blir kun den klassiske kinofilmen tilbake. Det er ingen
grunn til å tro at repertoaret ved den offentlige filmframvisning – underlagt
kinosjefers ansvar – vil forfalle til ulovlig pornografi og spekulativ underholdningsvold
ved bortfall av forhåndssensur. Snarere ser vi i dag eksempler på at
kinosjefer legger seg på en mer restriktiv linje enn Statens filmtilsyn og avslår
visninger av forhåndsgodkjent film.
Til forskjell fra da filmsensuren ble innført i 1913, kan levende bilder i dag
vises privat på TV- eller dataskjerm. Det er derfor ikke noe særlig marked for
offentlig visning av pornografisk film. For bakmennene bak den ulovlige filmen
utgjør dagens forhåndssensur derfor et meget beskjedent hinder. Produsenter,
distributører og forhandlere av ulovlig pornografi sender ikke sine
videofilmer til forhåndsgodkjenning men satser på lite synlige salgskanaler,
som postordre, bakgårdsbutikker og betale-TV via satellitt. 464 For barneporno
foregår distribusjonen helt i det skjulte.
For mindreårige som mottakere kan det derimot være nødvendig med
forhåndskontroll. I vårt forslag til ny Grl. § 100, 4. ledd åpnes det derfor opp
for forhåndssensur av levende bilder som skal vises for personer under 18 år.
En slik sensur vil i praksis si at den som ønsker film, video eller dataspill på
kommersiell basis distribuert til umyndige ikke lovlig kan gjøre dette før et
kompetent organ har fastsatt aldersgrenser.
En stadig større mengde levende bilder kan i dag distribueres direkte til
private data- eller fjernsynsskjermer. Behovet for å skjerme barn og unge for
deler av dette materialet er til stede. Det er i dag ikke avklart hvilke virkemidler
som er best egnet i så måte, men ulike løsninger blir diskutert. Vi leg-
463.Statens filmtilsyn opplyser selv at man de siste par årene, med unntak av den japanske
«Sansenes rike» våren 1999, ikke har forbudt noen film for visning på kino. Debatten på
1990-tallet har for det meste handlet om fastsetting av aldersgrenser, jf. www.filmtilsynet.no/html/body-historikk.html.
464.To av disse distribusjonskanalen er i utgangspunktet heller ikke ulovlig, om det forutsettes
at det ikke handler om barnepornografisk materiale og at postordresalget skjer fra
utlandet.