«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 270 formål med det utover egen bruk. Det grunnlovsmessige vernet av informasjonsfriheten ser altså ut til å være videre for de få og gjenværende ytringer som vernes av RF, og som ikke opererer med et slikt krav om videreformidling. En side av informasjonsfriheten følger av YGL 1:3, 3. ledd hvor det heter at myndigheter av hensyn til innholdet i radioprogram, filmer og lydopptak ikke kan forby eller hindre anvendelse av tekniske hjelpemidler som en trenger for å ta imot de nevnte ytringene. Eksempler her er antenner og radio og TV- mottakere. Anvendelsesområdet for TF og YGL bestemmes av grunnlovenes formål. Formålet bak begge lover er å sikre en fri meningsutveksling og en allsidig opplysning. TFs og YGLs nominelle utgangspunkt er imidlertid ikke helt sammenfallende med det reelle vern. Visse unntak i TF gjøres uttrykkelig (f. eks. for opphavsrettigheter), mens andre ligger mer eller mindre i sakens natur ( f. eks. meddelelser i trykt skrift som anvendes i forbindelse med straffbart bedrageri). Sett hen til formålet bak grunnlovene anses villedende og andre uredelig adferd på det økonomiske området å ligge utenfor TF. Eksempler på dette er forfalskninger og ulovlig anvendelse av kjennetegn, varemerker etc. Spørsmålet om forholdet mellom kommersielle ytringer og grunnlovsvernet for ytringsfrihet har vært under debatt i Sverige i lang tid. Det følger av forarbeidene til TF at tryckfrihetsförordningen ikke har hatt som oppgave i alle henseende å regulere bruken av trykt skrift. Bruken av trykk som middel i næringsvirksomhet behøvde, etter det anførte i utredningen forut for TF, ikke grunnlovsbeskyttelse. Fordi det kan hevdes at formålet med kommersiell reklame ikke kan sies å være å sikre en fri meningsutveksling og allsidig opplysning er det antatt at det til en viss grad er mulig å regulere reklamen uten særlig hjemmel i TF. Markedsføringslovgivningen har derfor kunnet vokse fram uten at man i Sverige har funnet det nødvendig med endringer av TF. Det råder derimot allmenn enighet om at etterfølgende inngrep mot kommersiell reklame som er utilbørlig mot konsumenter eller næringsdrivende kan gjøres utenfor TFs ramme. 520 På den annen side er det klart at reklame generelt sett ikke kan sies å falle utenfor TFs anvendelsesområde. Det er f. eks. ansett som nødvendig å ha hjemmel i TF for lovgivning som innebærer totalforbud mot reklame. Det følger av TF 1:9 at all reklame for alkohol og tobakksvarer kan forbys. Ytringer i medier som omfattes av YGL er i prinsippet avgrenset på samme måte som TF i forhold til reklame. Reklame kan altså også her reguleres gjennom alminnelig lov. YGL tillater videre forbud mot reklame i radioprogram, m.a.o. radio og TV, jf. YGL1:12. Etter RF 2:13 kan friheten til å ytre seg i næringsvirksomhet særlig begrenses, men begrensninger kan kun gjøres for å tilgodese formål som er «godtagbare» i et demokratisk samfunn. De må ikke gå lengre enn formålet krever og skal heller ikke utgjøre en trussel mot den frie meningsdannelsen. Disse bestemmelsene fikk sin nærmere utforming i 1976. I forarbeidene blir det fremholdt at man med ytringer i næringsvirksomhet ikke mente ytringer med meningsdannende karakter. Av reklame faller kun den kommersielle under begrepet. 521 Politisk reklame, eller såkalt «åsiktannonsering» i radio og TV, kan forbys med hjemmel i YGL 1:12, 2. ledd. I radio och TV-lagen fra 1996 6:5 heter det: «I sändingar för vilka vilkor om opartiskhet gäller får det inte förekomma med- 520.SOU 1983: 70, side 215-216. 521.SOU 1975:75, side 204 og prop 1975/76:209, side 109.
NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 271 delanden som sänds på uppdrag av nogon annan och som syftar til att vinna stöd för politiska eller religiösa åsikter eller åsikter i interessefrågor på arbetsmarknaden.» Det er m.a.o. forbud mot det vi vil kalle politisk reklame i kringkastingen i Sverige. I forarbeidene til radio- och TV-lagen ble det lagt vekt på at hvis en skulle tillate såkalte åsiktannonser, ville de mest ressurssterke grupper i samfunnet få en økt mulighet til å bedrive propaganda. Dette ville igjen minske mulighetene til en allsidig debatt og dermed i det store og hele være negativt for demokratiet og ytringsfriheten i samfunnet. 522 9.2.2 Begrensninger i regeringsformen Det fremgår av RF at ytrings- og informasjonsfriheten kan begrenses ved lov, jf. RF 8:3. Begrensningene kan imidlertid ikke gjøres for hvilket som helst formål eller i ubegrenset omfang. Etter RF 2:12 kan slike grenser bare settes: «för att tilgodose ändamål som är godtagbart i et demokratiskt samhälle. Begränsningen får aldrig gå utöver det som er nödvändigt med hänsyn til det ändamål som har föranlett den och ej heller sträcka seg så långt at den utgör et hot mot den fria åsiktsbildningen såsom en av folkestyrelsens grundvalar. Begränsing får ej göras enbart på grund av politisk, religiös, kulturell eller annan åskådning». Vi ser her at bestemmelsen ligger nær opp til skrankene for å begrense ytringsfriheten i EMK art. 10, 2. ledd. Videre følger det av RF 2:13 at begrensninger bare kan ta sikte på: (i) rikets sikkerhet, (ii) «folkeforsörjingen», (iii) offentlig orden og sikkerhet, (iv) personlig anseende, (v)privatlivets fred eller (vi) «förebyggande och beivrande av brott». Bestemmelsen er ikke ulik EMK art. 10. Hensynene ligger heller ikke langt fra den norske grunnloven § 100. Oppregningen er imidlertid ikke uttømmende. For det første kan friheten til å ytre seg i næringsvirksomhet begrenses særskilt. 523 Dessuten kan begrensninger av ytrings- og informasjonsfriheten skje hvis viktige grunner foranlediger det. I 2:13,2. ledd er det særlig påpekt at det ved vurderingen av hvilke grenser som skal settes skal tas særlig hensyn til videst mulig ytrings- og informasjonsfrihet i politiske, religiøse, faglige, vitenskapelige og kulturelle saker. Setningen viser til at det må vises særlig tilbakeholdenhet når en står overfor det som ofte oppfattes som ytringsfrihetens kjerne. I paragrafens siste punktum sies det at regulering av en viss måte å spre eller motta ytringer på ikke anses som en begrensning av ytrings- og informasjonsfriheten. Et eksempel på slik regulering er kravet om at en må ha tillatelse til å inneha radiosender i lov om radiokommunikasjon (1993:559), og ellers rene ordensbestemmelser av det slag en finner i bygnings-, naturvern- og veitrafikklovgivning. Også rent praktisk er adgangen til å begrense ytrings- og informasjonsfriheten ved lov noe begrenset. Det følger av RF 2:12, 3. ledd at lovforslag som begrenser ytrings- og informasjonsfriheten skal hvile ett år hvis minst 10 av representantene krever det. Hvis 5/6 av Riksdagens medlemmer stemmer for å vedta forslaget, er imidlertid forslaget umiddelbart vedtatt. Denne bestemmelsen gjelder for begrensninger i de fleste borgerlige friheter og rettigheter 522.Prop 1990/91: 149, side 96. 523.Bertil Wennberg, Marianne Eliason og Göran Regner: Yttrandefrihetsgrundlagen, Stockholm, 1995, side 10.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 269: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?