«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 8 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 246
Kapittel 8
Ansvarsplassering og reaksjonssyste
8.1 Ansvarsplassering
8.1.1 Problemstilling
Både den klassiske ytringsfriheten og den faktiske ytringsmuligheten
påvirkes av reglene om ansvarsplassering. Med regler om ansvarsplassering
menes de bestemmelsene som avgjør hvem som kan eller skal rammes med
sanksjoner dersom ytringsfrihetens grenser overskrides.
Disse reglene er ikke bare av interesse for den enkelte som kan bli ansvarlig
for egne eller andres ytringer, eller den som er krenket og vil vite hvem
som kan stilles til ansvar – reglene har også betydning for samfunnet som helhet
fordi utformingen av dem kan påvirke innholdet og kvaliteten på den
offentlige debatt.
Kommisjonen foreslår ikke at ansvarsregler eller overordnede prinsipp for
ansvarsplassering nedfelles i Grunnloven. Dette hindrer ikke at ansvarsregler
nedfelt i formell lov, kan være i strid med vårt forslag til ny Grl. § 100, f. eks.
fordi kretsen av ansvarlige er så omfattende at det innebærer et inngrep i den
enkeltes ytringsfrihet som ikke lar seg forsvare holdt opp mot ytringsfrihetens
begrunnelse, jf. forslagets 2. ledd.
Nærmere regulering av hvem som skal eller kan bære ansvar for ytringer
hører etter vår oppfatning hjemme i formell lov. Formålet med vår drøftelse er
i første rekke å peke på visse prinsipper som bør legges til grunn ved utforming
av ansvarsregler, slik dette kan utledes av vårt forslag til Grl. § 100. Disse
prinsippene må ivareta ønsket om en mest mulig fri og åpen debatt. Det kan
særlig oppnås med et størst mulig eksklusivt eneansvar. Samtidig er det et
prinsipp at det alltid må finnes en ansvarlig, og at det skal være rimelig enkelt
for den/de fornærmede å vite hvem dette er.
De gjeldende ansvarsreglene er kompliserte fordi det kan gjelde ulikt ansvar
ved bruk av ulike medier og ulikt ansvar for overtredelse av ulike bestemmelser.
For den elektroniske formidlingen av ytringer via internett er den
rettslige situasjonen dessuten usikker.
De store variasjonsmulighetene som finnes kan illustreres med noen
eksempler. Vi kan tenke oss at stortingsrepresentant NN i et intervju med en
dagsavis kommer med en ulovlig ærekrenkelse. NN vil som ytringens
opphavsmann være ansvarlig – både strafferettslig og sivilrettslig. Men i
tillegg kan ansvar som hovedregel gjøres gjeldende overfor journalisten som
lagde intervjuet og avisens redaktør. 477 Det følger av strl. § 247 som setter
straff også for den som medvirker til en injurie, og det følger av strl. § 431 om
det såkalte redaktøransvaret. Det er også hevdet at foretaket som utgir avisen
kan være et mulig ansvarssubjekt etter strl. § 48 a om foretaksstraff. Det sivilrettslige
ansvaret (erstatning og oppreisning) for journalist, redaktør og utgiverselskapet
følger av skadeserstatningsloven (skl.) § 3-6. 478
477.Det understrekes at eksemplene redegjør for mulige ansvarssubjekt. Spesielle forhold
rundt den enkelte sak gjør at noen av dem som nevnes kan være ansvarsfrie. Dette presiseres
for ikke å skape inntrykk av at f. eks. journalist og redaktør alltid er ansvarlig.
478.Lov 13. juni 1969 nr. 25.