«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 222 Kapittel 7 Forhåndskontroll 7.1 Forhåndskontroll eller frihet under ansvar? Forhåndskontroll med ytringer kan forekomme i mange variasjoner. Fellestrekket ved de ulike ordningene er at man intervenerer før ytringene når fram til tiltenkte mottakere. Forhåndskontroll kan deles inn i to hovedtyper – etter hensikten med eller begrunnelsen for kontrollen. Den ene typen forhåndskontroll angår innholdet i den enkelte ytringer. Det er enkeltytringer som er objektet for f. eks. filmsensuren og for midlertidige forføyninger. Vurderingstema ved kontrollen er om ytringens innhold er skadelig og/eller krenkende for den som omtales eller for mottaker. Den andre typen forhåndskontroll interesserer seg ikke for enkeltytringer, men for resultatet av den samlede sum av ytringer – i det alminnelige offentlige rom eller i et spesielt medium. Det er sumvirkningen som er objektet for f. eks. reglene om kringkastingskonsesjon. Vurderingstema ved kontrollen er hvilke konsekvenser det kan ha for det kulturelle, språklige og demokratiske mangfold om kringkastingen ikke reguleres. Det motsatte av forhåndskontroll vil være at kontrollen – eller vurderingen – foretas etter at ytringen er framsatt. Det vil med andre ord si etterfølgende ansvar for ytringer. Spørsmålet om når en ytring skal vurderes opp mot ytringsfrihetens grenser – før eller etter avgivelse/offentliggjøring – må holdes adskilt fra spørsmålet om hvor grensene går. Begrepet forhåndskontroll må avgrenses mot visse former for løpende, samtidig overvåkning av ytringer, som telefonavlytting eller videoovervåkning. Poenget med slik kontroll er normalt ikke å stanse uønskede/ulovlige ytringer, men å samle informasjon og eventuelt lagre denne for senere dokumentasjon av hva som ble ytret. Slik samtidig overvåkning rammes derfor ikke av forbud mot forhåndskontroll, men kan være ulovlig av andre grunner. Rent prinsipielt er det neppe noe i veien for at et system med fullstendig forhåndskontroll kan ha større aksept for kontroversielle ytringer enn et system med etterfølgende ansvar. Det avgjørende for hva man lovlig kan ytre er isolert sett ikke tidspunktet for kontroll, men de materielle ytringsfrihetsreglene. Dette synspunktet er imidlertid for enkelt. Spørsmålet om forhåndskontroll kan ikke reduseres til et teknisk spørsmål om hvorvidt kontrollen skal settes inn før det ytres, mens det ytres eller etterpå. Årsakene til dette er flere: For det første har man historisk erfaring for at forhåndskontroll særlig har vært brukt og brukes av repressive eller intolerante regimer. Fra norsk (og dansk-norsk historie) knytter erfaringen seg til forhåndssensur av trykt skrift fra 1537 til 1770 og fra 1810 til 1814, samt den tyske sensuren under den andre verdenskrig. Det er derfor naturlig å koble forhåndskontroll med tilsvarende trange rammer for materielle ytringsfrihet. Denne erfaringen kan nok problematiseres fordi forhåndskontroll fra makthavere med lav eller synkende legitimitet vil opprøre mer enn sensur iverksatt av makthavere med høy legitimitet. Kontroll iverksatt av demokratiske regimer, når både regimet og kontrollens formål har stor tilslutning, blir derfor ikke lagt merke til på samme måten, jf. her den norsk filmsensuren fra 1913 og fram til i dag.
NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 223 For det andre strider et system med forhåndskontroll mot det liberale grunnprinsipp om frihet under ansvar. Under dette prinsippet skal borgerne kunne treffe sine egne avgjørelser om hvilke opplysninger og ideer de vil meddele andre, men samtidig i ettertid være ansvarlige for eventuelle brudd på loven. Det er dette som er frihet under ansvar. 425 Og for det tredje ligger det noe grunnleggende udemokratisk i et system med forhåndskontroll fordi debatten om hva som skal være tillatte ytringer da nødvendigvis vil foregå i et lukket rom mellom den aktuelle ytrer og kontrollørene. Debatten om hvor grensene skal gå tilhører imidlertid demokratiet og må derfor foregå i full åpenhet. Den ytringen som blir erklært ulovlig bør paradoksalt nok bli gjort kjent slik at borgerne selv kan gjøre seg opp en mening om hvorvidt man er enig eller uenig i forbudet. Det er nødvendig for en løpende debatt om hvor grensene bør trekkes. Konklusjonen må derfor bli at det er en grunnleggende forskjell på forhåndskontroll og etterfølgende ansvar. Forskjellen kan ikke reduseres til et spørsmål av teknisk art. Kommisjonen legger etter dette til grunn at forhåndskontroll må oppfattes som en særlig uheldig form for sanksjon mot ytringer. 426 Vi er imidlertid åpne for at det kan finnes situasjoner der ytreren kan foretrekke ansvarsfriende forhåndskontroll for å unngå den risiko som ligger i frihet under ansvar, dvs. den risiko som er forbundet med å stole på egen vurdering av hvor grensene går. 427 7.2 Former for forhåndskontroll Den mest omfattende formen for forhåndskontroll vil være et generelt pålegg om at alle ytringer, uansett medium, rutinemessige skal forelegges en kontrollinstans for godkjennelse før offentliggjøring. Dette kan omtales som alminnelig forhåndssensur, og samsvarer med det systemet for trykt skrift som hersket i Danmark-Norge fra 1537 til 1814 – med noen få års unntak. 428 Forhåndskontrollen kan også forekomme mer tilfeldig, dvs. at det ikke foreligger noe alminnelig system med gjennomsyn av ytringer, men at det likevel er mulig å stanse konkrete ytringer som er i anmarsj. Midlertidige forføyninger og strafferettslig beslag og inndragning er eksempler på slik forhåndskontroll. Kontrollen utløses da av en som antar at han vil bli krenket av ytringen dersom den offentliggjøres, eller av påtalemyndigheten pga. antatt straffbart innhold. At dette må betraktes som forhåndskontroll følger logisk av at det gripes inn før ytringen når fram til tiltenkt mottaker. 425.Teoretisk begrunnet motstand mot forhåndssensur oppsto i England, og som første stat ble sensuren her opphevet i 1695. Mye av æren tilskrives John Milton som i sitt verk Areopagitica (1644) pekte ut forhåndssensur som særlig uheldig for ytringsfriheten og demokratiet. 426.Dette er en vanlig skepsis som finnes formulert en rekke steder. Thomas I. Emerson: The System of Freedom of Expression (1970), uttrykker det slik: «A system of prior restraint is in many ways more inhibiting than a system of punishment; it is likely to bring under government scrutiny a far wider range of expressions; it shuts off communication before it takes place; suppression by a stroke of the pen is more likely to be applied than suppression through a criminal process; the procedures do not require attention to the safeguards of the criminal process; the system allows less opportunity for public appraisal and criticism; the dynamics of the system drive toward excesses as the history of all censorship shows», her sitert etter Barron/Dienes: First Amendment Law in a Nutshell, St Paul, Minnesota, 1993, side 49.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 221: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?