«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 282 Særlige problemer i forhold til forbudet mot forhåndskontroll knytter seg til såkalte «fogedforbud», som tilsvarer det vi kaller midlertidige forføyninger, jf. retsplejeloven § 641. Fogedforbudets grunnlovsmessighet har vært gjenstand for debatt i Danmark. Det er anført at hvis hensikten med § 77 er å sikre at ytringene fritt kan komme fram i offentligheten, og først eventuelt senere føre til ansvar, er ikke fogedforbudet forenlig med grl. § 77. Imidlertid er det to særtrekk ved forhåndskontrollen. For det første finner kontrollen sted ved domstolene og altså ikke hvilken som helst offentlig myndighet. Et annet særtrekk består i grunnlaget for domstolenes avgjørelse. Grunnlaget er en konkret begrunnet bedømmelse av faktisk og juridisk karakter, hvor ytringen må være rettsstridig. Zahle hevder at disse særtrekkene i seg selv ikke er tilstrekkelig til å bringe foranstaltningen utenfor grunnlovens sensurbegrep, men har ikke vunnet allmenn aksept for dette synet. Etter dansk rett kan imidlertid et slikt forbud ikke nedlegges når de alminnelige reglene om straff og erstatning gir tilstrekkelig vern, jf. retsplejeloven § 642. Domstolen må også ved behandlingen av hvorvidt ytringen skal kunne nektes offentliggjort foreta en intensiv prøvelse av begjæringen. Det er ikke kun de rettslige vilkår for handlingen som må vurderes, men også de faktiske forutsetningene for nedleggelse av forbudet må gjennom en grundig bevisførsel. I Norge har vi ingen tilsvarende regel som den som følger av retsplejeloven. Det synes etter dette som om ytringsfriheten på dette området er gitt større gjennomslagskraft i dansk rett enn i norsk. Et annet grensetilfelle er politiets mulighet til å beslaglegge ytringer, f. eks. i form av beslagleggelse av bøker med antatt straffbart innhold, som ledd i etterforskningen. Beslag av trykt skrift kan i Danmark bare vedtas av domstolene, men politiet har rett til å foreta et foreløpig beslag som innen 24 timer må forelegges retten. Dansk høyesterett kom i en sak fra 1940 til at beslag i seg selv ikke er i strid med grl. § 77. I og med at det er mulig å anvende et rettsmiddel som beslag med den virkning at et skrift ikke blir offentliggjort, er det nødvendig at domstolen foretar en intensiv prøving av det skjønn politiet har utøvd. 543 Dersom domstolen i den etterfølgende straffesaken kommer til at det beslaglagte materialet har straffbart innhold, kan beslaget gå over til inndragning. 9.3.4 Kringkastingskonsesjon Radio og fjernsyn på nasjonalt plan drives av Danmarks Radio (DR) og TV 2. Før etableringen av TV 2 hadde DR monopol på radio- og fjernsynsvirksomhet. I forbindelse med at TV 2 fikk konsesjon ble dette monopolet brutt, men fjernsynsvirksomheten kan ikke av den grunn sies å være fri. Det kan reises spørsmål om hvordan denne privilegerte situasjonen kan forenes med grunnlovens forbud mot forhåndssensur. I Danmark skulle man tro at spørsmålet om grunnlovsmessigheten av kringkastingskonsesjon ble akutt etter 1953, da ordet «tale» ble tatt inn i grunnloven § 77. Slik har det imidlertid ikke vært. Ved vedtakelsen av den nye ordlyden i 1953 så verken Forfatningskommissionen, som ikke engang berørte spørsmålet, eller Rigsdagen som vedtok den nye grunnloven, 544 monopolet til Danmarks Radio som et problem. 543.Zahle: Menneskerettigheder, Dansk forfatningsret 3. Kbh, 1997, side 72. 544.Se nærmere Zahle: Menneskerettigheder, Dansk forfatningsret 3. Kbh, 1997, side 89 flg.
NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 283 Ulike argumenter har i tiden etter 1953 vært framført for å begrunne hvorfor denne monopolstillingen ikke er i strid med § 77 – fra henvisning til at det ikke kan være fri adgang til å benytte «statens radioanlæg, til at «ikke alle kan komme til mikrofonen eller på skærmen samtidigt, og programlederen må nødvendigvis foretage en udvælgelse...». I en oppsummering av den danske debatten kommer Henrik Zahle til at sensurforbudet i grunnloven § 77 omfatter radiospredning av lyd, men at monopol for Danmarks Radio (og etterhvert TV2) er forenlig med forbudet mot forhåndssensur så lenge det er innholdsmessig allsidighet i radio- og TV-programmene. Hans konklusjon blir dermed at grunnloven godtar konsesjonsordninger, men at alle konsesjonærer til riksdekkende sendinger må drive sin kringkasting i tråd med kriteriene for allmennkringkasting. For nærkringkasting foreligger ikke et slikt krav om allmennkringkasting, men kommunene skal påse at konsesjon gis til et bredt spekter av interesser. Den positive betydning av at grl. § 77 kommer til anvendelse på radio- og TV-virksomhet, er etter dette at de programmesssige og redaksjonelle regler skal utformes slik at de muliggjør allsidighet. Av den danske radioloven fremgår det at det ved programutvelgelsen i Danmarks Radio skal legges avgjørende vekt på hensynet til ytringsfriheten Et særlig spørsmål i Danmark har vært partiers tilgang til Danmarks Radio i forbindelse med valg. I en høyesterettsdom fra 1960 ble det slått fast at Danmarks Radio ikke hadde rett til å nekte et parti (De uafhængige), som var «oppstillingsberettiget» men ikke tidligere representert i Folketinget, adgang til en debatt kvelden før valget. I forbindelse med EF-avstemmingen i 1986 ble partier som ikke var representert på Folketinget utestengt fra debatt kvelden før avstemmingen. Høyesterett kom her til motsatt resultat med den begrunnelse at de ulike synspunkter var kommet jevnbyrdig fram. Fremdeles er det imidlertid slik at alle «oppstillingsberettigede» partier må få delta i Danmarks Radios sendinger forut for et valg. 9.3.5 Informasjonskrav Som nevnt ovenfor er ikke offentlighetsprinsippet nedfelt i den danske grunnloven. Reglene om dokumentoffentlighet finnes i lov 19. desember 1985 om offentlighet i forvaltningen (Doffl). Hovedregelen er at enhver har rett til å gjøre seg kjent med dokumenter som er innkommet til eller opprettet av en forvaltningsmyndighet som ledd i den administrative saksbehandling knyttet til dens virksomhet, jf. Doffl. §4, 1. ledd. Loven inneholder en del unntak fra denne hovedregelen. Visse opplysninger kan unntas av hensyn til private fysiske eller juridiske personer eller hvis det er nødvendig til beskyttelse av vesentlige offentlige interesser. En avgjørelse om innsyn kan påklages særskilt til den myndighet som er klageinstans i forhold til avgjørelsen eller behandlingen forøvrig i den sak begjæringen gjelder, jf. Doffl. § 15, 2. ledd. 9.3.6 Infrastrukturkrav: Eierkonsentrasjon Også i Danmark har det vært en stigende konsentrasjon av eierskap i mediene. Per idag er det imidlertid ingen særskilt lovgivning om eierskap i pressen. En statlig komité ved navn Medieutvalget har avgitt en rekke utredninger om medieutviklingen i Danmark. Utvalget avga en endelig betenkning i juni 1996. Betenkningen inneholder et eget kapittel om eierkonsentrasjon i mediene, men det foreslås ingen spesiell lovgivning på dette området. Den offisielle
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232: NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfr
Page 281: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 329 and 330: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 333 and 334:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?