«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 273
pornografi vil nå kun finnes i vanlig lov, og nyter altså ikke ytringsfrihetsvern
i det hele tatt. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 1999.
For annen pornografi er det kun den voldspornografiske som er forbudt i
Sverige (seksuell vold eller tvang). Sverige har i likhet med Finland og Danmark
inntatt en mer liberal holdning til pornografi enn Norge.
I tillegg til at det straffbare må fremgå av TF er det et vilkår for å straffe at
gjerningen er straffbar etter alminnelig lov. For de forhold som er straffbare
etter 7:4 kreves det altså at gjerningen er en straffbar handling både etter TF
og den svenske straffeloven. Dette kalles prinsippet om dobbel kriminalisering.
En følge av dette systemet blir at nye innskrenkninger i ytringsfriheten bare
kan vedtas gjennom grunnlovsendring og endring i formell lov, mens liberaliseringer
kan oppnås ved endring i formell lov alene. Hvis det skal innføres
straff for nye typer av ytringer, må det altså grunnlovsendring til, mens det på
den annen side er mulig å gjøre ytringer fri for straff kun ved å innskrenke
eller oppheve vanlig lov. Nær sammenheng med dette prinsippet har den
såkalte «exklusivitetsgrundsatsen» som altså innebærer at TF er eksklusiv
straffe- og prosesslov på trykkefrihetens område.
De straffbare ytringene etter YGL er med ett unntak de samme som i TF,
jf. YGL "Ytringsfrihetens rettslige vern" i kap. 5. 524
Prinsippene om dobbel kriminalisering og eksklusivitetsgrunnsatsen
gjelder også ytringer beskyttet etter YGL. Den såkalte «brottskatalogen» i TF
og YGL har også betydning i forhold til det erstatningsrettslige ansvaret.
Erstatning for misbruk av trykke- og ytringsfriheten kan bare idømmes dersom
det foreligger en straffbar overtredelse av ytringsfrihetens grenser, se TF
"Administrative og økonomiske konsekvenser" i kap. 11 og YGL "Ansvarsplassering
og reaksjonssystem" i kap. 8.
9.2.4 Informasjonskrav
Offentlighetsprinsippet (informasjonskrav) reguleres nærmere i kap. 2 i TF.
Offentlighetsprinsippet i Sverige har sine røtter helt tilbake til den første
forordning om trykkefrihet fra 1766. I TF 2 "Sammendrag og administrative
emner" i kap. 1 § står det: «Till främjande av ett fritt meningsutbyte och en allsidig
upplysning skall varje svenske medborgare ha rätt att taga del av allmänna
handlingar».
TF 14:5 likestiller utlendinger med svenske statsborgere. Mer detaljerte
regler er gitt utover i kapitlet og i sekretesslagen (SekrL) 1980:100. Retten til
innsyn gjelder «allmänna handlinger». Begrepet «handling» omfatter fremstilling
i skrift eller bilde, og opptegnelse som kan leses, avlyttes eller på
annen måte oppfattes ved hjelp av teknisk hjelpemiddel, jf. TF 2 "Linjer i
ytringsfrihetens historie i Norge" i kap. 3 §. Begrepet er altså videre enn dokument
i vanlig forstand. En handling er videre «allmänn» hvis den oppbevares
hos en myndighet og anses innkommet dit eller opprettet der, jf. 2 "Linjer i
ytringsfrihetens historie i Norge" i kap. 3 § TF.
Etter TF 2:2 kan retten til å gjøre seg kjent med allmänne handlinger bare
begrenses dersom det er påkrevd av hensyn til (i) rikets sikkerhet eller dets
forhold til annen stat eller mellomfolkelig organisasjon, (ii) rikets sentrale finanspolitikk,
myntpolitikk eller valutapolitikk, (iii) myndighetens virksomhet
524.Kun når det er snakk om ulovlige voldsskildringer inneholder YGL en selvstendig
straffebestemmelse. Også annet enn skildringer av seksuell vold og tvang er straffbart
etter YGL, jf. 5:1, 2. ledd som omfatter grov vold mot mennesker eller dyr i rørlige bilder.