«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 214
basert på en slik likhet kan man ikke utelukke synspunkter ved lov, bare få
synspunktene diskreditert gjennom avsky, forakt og latterliggjøring.
Man må altså finne seg i at det finnes noen som har opprørende, fiendtlige,
reaksjonære og vanvittige meninger. Om man oppgir den likheten som ligger
i lik rett til å ytre seg og erstatter den med en likhet som sier at visse mennesker
rett og slett er for ondskapsfulle, destruktive og håpløse til å kunne få
delta i samfunnet, åpner man opp for skremmende perspektiver. Hvor skal
man gjøre av disse menneskene som ikke skal få delta i samfunnet? 418
Det er ikke kommisjonens oppgave å foreslå endringer i gjeldende rett
vedrørende pornografi. Det er derimot nødvendig å antyde hvilke lovbestemmelser
som bør vurderes for revisjon dersom vårt grunnlovsforslag blir vedtatt,
med den tolkning vi legger til grunn.
Forbudene mot pornografi – enten i form av totalforbud eller mer begrenset
i form av et spredningsforbud – må på samme måte som andre
innskrenkninger i ytringsfriheten oppfylle kriteriet i vårt forslag til Grl. § 100,
1. ledd, 2. pkt. Det vil si at inngrepet må la seg forsvare «holdt op imod Ytringsfrihedens
Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse».
Dette innebærer bl. a. at man må klarlegge hvilke av de tre
prosesser som ytringsfriheten verner som blir forstyrret ved det aktuelle
inngrepet, se nærmere "Første punktum" i kap. 10.3.3.1.
Går vi tilbake til de mer litterære utuktssakene fra 1950- og 60-tallet, synes
det rimelig klart at forbudene grep forstyrrende inn i det da pågående,
demokratiske ordskifte om hvilken plass seksualiteten skulle ha i
offentligheten. Det må kunne legges til grunn at forfatterne – i større eller mindre
grad – hadde et ønske om å frigjøre seg selv og andre fra det de så som
negative tabuer. Dette ble naturlig nok en kraftig utfordring for dem som
mente de herskende normer var de riktige, og eneste forsvarlige. Et forbud
mot visse ytringer fra den ene part griper i en slik situasjon direkte og forstyrrende
inn i den demokratiske prosess, dvs. den alminnelige debatt om hva
som bør holdes for riktig. I ettertid ser vi at forbudene ikke virket – et mer
åpent syn på seksualitet har vunnet fram fordi flertallet – av ulike grunner –
var mest lydhøre overfor den nye tids argumenter.
Det synes videre klart at ytringsforbudene som ble håndhevet (forsøkt
håndhevet) på 1950- og 60-tallet også angikk den dialektiske prosess fram mot
større – eller bedre – sannhet om ulike sider ved det seksuelle, og individets
frie meningsdannelse. Alle tre prosesser ble dermed forstyrret.
Det er ikke like enkelt å avgjøre om – og i tilfelle hvordan – dagens forbud
mot f. eks. visse pornografiske levende bilder griper inn i en eller flere av de
tre prosesser ytringsfriheten skal verne. En grundigere analyse av dette
spørsmålet kan ikke gjennomføres her. Ved første øyekast synes ikke dagens
kommersielle pornoindustri å bidra mye til det demokratiske ordskiftet eller
til sannhetssøken. Ved nærmere undersøkelser kan det ikke utelukkes at
dette standpunktet er for enkelt. Uavhengig av dette synes det klart at pornografien
som ytring angår den frie meningsdannelse, og at dagens begrensninger
derfor griper forstyrrende inn i denne prosessen. En konstatering av
at dagens pornografiforbud griper inn i individenes frie meningsdannelse
418.Ronald Dworkin: Freedom?s Law, 1996, side 239: «If we abandon our traditional understanding
of equality for a different one that allows a majority to define some people as too
corrupt or offensive or radical to join in the informal moral life of the nation, we will have
begun a process that ends, as it has in so many other parts of the world, in making equality
something to be feared rather than celebrated, a mocking,»correct«euphemism for
tyranny.»