17.07.2013 Views

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

NOU 1999: 27<br />

Kapittel 5 <strong>«Ytringsfrihed</strong> <strong>bør</strong> <strong>finde</strong> <strong>Sted»</strong> 126<br />

Konvergensutvalget som har vurdert i hvilken grad gjeldende regulering<br />

på tele- og kringkastingsområdet er tilpasset utviklingen av de elektroniske<br />

informasjonstjenestene, leverte sin innstilling 18. juni 1999, NOU 1999: 26<br />

Konvergens.<br />

Utvalget foreslår en revidering av hhv. kringkastingsloven og teleloven.<br />

På lenger sikt mener Konvergensutvalget at alt regelverk som vedrører IKTsektoren<br />

spesielt <strong>bør</strong> samles i en lov. Utvalget mener dette vil skje når regulering<br />

av kringkasting og tele ikke lenger kan begrunnes ut fra mangelen på<br />

frekvenser og nettkapasitet. Ytringsfrihetskommisjonen finner det naturlig at<br />

en vurdering av om det er hensiktsmessig med felles lovgivning innen<br />

mediesektoren, tas på samme tidspunkt. Da vil man både kunne vurdere effekten<br />

av de ulike lovrevideringer som nå finner sted, og ha bredere erfaring med<br />

sammenhengen mellom de elektroniske medier og ytringsfriheten.<br />

For å ivareta hensynet til ytringsfriheten i media, anbefaler Ytringsfrihetskommisjonen<br />

at det settes i gang et arbeid med sikte på en egen<br />

«medieansvarslov». Denne måtte dekke kildevernet og referatprivilegiet<br />

foruten at den måtte revidere og tydeliggjøre reglene for ansvarsplassering<br />

ved offentlige ytringer. Ansvarsplasseringen er blitt særlig komplisert i de nye<br />

digitale medier. En slik lov vil kunne ivareta noen sider ved den redaksjonelle<br />

friheten. Det henvises til behandlingen av dette punkt i "Lovgivningsbehov" i<br />

kap. 8.1.4.<br />

5.5.2 Spesielt om lovfesting av redaksjonell uavhengighet<br />

I sitt høringsnotat av 10. februar 1998 til Eierskapsutvalgets innstilling foreslår<br />

Kulturdepartementet en «Lovfesting av prinsippene i redaktørplakaten og<br />

plikt til å informere om eierforhold». Der er også formulert et forslag til lov der<br />

det med referanse blant annet til «Foretak som utgir periodiske trykte publikasjoner<br />

med nyhets- eller aktualitetsstoff» at «Medieforetakets eier eller<br />

den som på eierens vegne leder foretaket kan ikke instruere eller overprøve<br />

redaktøren i redaksjonelle spørsmål». Det er imidlertid ikke utarbeidet noen<br />

lovproposisjon om lovfesting av den redaksjonelle friheten og innsynsretten,<br />

og kulturministeren har nylig uttalt at departementet på det nåværende tidspunkt<br />

ikke vil følge opp forslaget i høringsnotatet.<br />

Når Kulturdepartementet ikke vil følge opp forslaget, er det blant annet på<br />

bakgrunn av Justisdepartementets høringsuttalelse av 18. mai 1998. I denne<br />

uttalelse heter det blant annet: «Etter Lovavdelingens syn vil et lovvedtak som<br />

generelt forbyr noen enkeltperson, forening, annen sammenslutning av personer<br />

eller en stiftelse å fremsette ytringer direkte og egenredigert gjennom<br />

egne»periodiske trykte publikasjoner«med»nyhets- eller aktualitetsstoff«,<br />

være i strid med grunnloven § 100 første punktum:»Trykkefrihed <strong>bør</strong> <strong>finde</strong><br />

Sted«.» Etter anmodning fra Redaktør-foreningen har Advokatfirmaet Schjødt<br />

skrevet en utredning, «Innenfor lovgivers frihet», der de imøtegår Lovavdelingens<br />

konklusjon idet det blant annet henvises til at formålet med forslaget er<br />

å styrke ytringsfriheten i en moderne medievirkelighet der den redaksjonelle<br />

uavhengighet trues av eierne. Det heter videre at Grl. § 100, 1. pkt. var rettet<br />

mot offentlig sensur og ikke var ment å regulere kompetansefordelingen<br />

innad i den enkelte publikasjon. Utgivere vil uansett ha like stor ytringsfrihet<br />

som enhver annen. 220<br />

220.Uttalelsen er referert i Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten …, Årbok fra Norsk<br />

Redaktørforening, 1999. Justisdepartementets høringsnotat er også gjengitt her.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!