«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 206 konvensjonen var man klar over at enkelte av disse forbudene kunne anses for å komme i konflikt med ytringsfriheten, og man løste dette ved å henvise til at forbudene må tolkes «under tilbørlig hensyntagen» til andre menneskerettigheter, herunder også ytringsfriheten. Under CERD er det opprettet en komite som skal overvåke statenes gjennomføring av konvensjonen. Dette er ingen domstol, men et utvalg som bl. a. rapporterer til FNs generalforsamling. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter er også aktuell i denne sammenheng. Det er FNs menneskerettighetskomite som overvåker gjennomføringen av denne. Den nevnte konflikt kommer frem i forholdet mellom art. 19 og art. 20 i konvensjonen. 403 Heller ikke dette organ har status som domstol, men dets uttalelser har betydning som rettskilde. Konflikten ligger også i forholdet mellom art. 10 og art. 17 i EMK. Det vil si at den kan komme på bordet ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg. Praksis ved denne domstol har stor betydning i norsk sammenheng. I den såkalte Jersild-saken er problemet berørt. Saken gjaldt en journalists gjengivelse av rasediskriminerende ytringer i et intervju. Den gjaldt altså det såkalte «referatprivilegium». Journalisten ble dømt i Danmark, men frikjent under dissens ved Strasbourg-domstolen. Domstolen uttaler imidlertid i premissene at ytringene i seg selv ikke kunne være beskyttet av art. 10 i EMK: «There can be no doubt that the remarks in respect of which the Greenjackets were convicted (…) were more than insulting to members of the targeted groups and did not enjoy the protection of Article 10.» Det er allikevel verdt å merke seg at iallfall en del av argumentasjonen for å frikjenne journalisten i prinsippet også kunne vært brukt som argument for å frikjenne den opprinnelige ytrer, idet det hevdes at publikum har rett til å bli informert om holdninger som faktisk eksisterer. 404 Det problematiske ligger i forholdet mellom holdning og ytring. Vi skimter igjen det klassiske ytringsfrihetsargument, det er vanskelig å bekjempe en holdning som ikke kommer til uttrykk. Hvis ikke de opprinnelige ytrere hadde ytret seg, ville ikke journalisten hatt noe å bringe videre og publikum ville således ha blitt forholdt en informasjon de i følge premissene hadde rett til å motta om faktisk eksisterende holdninger («ideas»). På bakgrunn av ovenstående og av kommisjonens generelle drøftelse av begrunnelser og av ytringsfrihetens vilkår i Norge, vil kommisjonen anbefale en revisjon av §135 a i lys av kommisjonens foreslåtte grunnlovsparagraf. Den nåværende paragraf er under enhver omstendighet ikke tilfredsstillende. En paragraf av denne type må man – også av hensyn til CERD – ha, men den noe tilfeldige oppramsing av forskjellige typer karakteristika bør endres. Et alternativ vil være kun å holde seg til medfødte biologiske eller kulturelt nedarvede sosio-kulturelle karakteristika. 405 Dette synes å være i overensstemmelse med det internasjonale regelverks minimum, og med en alment godtatt forut- 403.Kyrre Eggen, Særskilt vedlegg, side 255, hevder, med støtte i Nowak at statene i følge FN-konvensjonen ikke har plikt til å forby rase- eller religionsdiskriminerende ytringer som er ikke-voldelige, eller altså kun krenkende eller rent politiske. 404.EMD A/298 (1994) Jersild v Danmark. Dommen er kanskje av størst interesse i forbindelse med referatprivilegiet, jf. noe mer i "Lovgivningsbehov" i kap. 8.1.4. Dommen side 23: «Not only does the press have the task of imparting such information and ideas: the public also has a right to receive them». 405.Det er fra forskjellig hold reist kritikk mot bruken av begrepet «rase», idet man ved å bruke begrepet i omtale av personer eller grupper indirekte kan bidra til å legitimere rasetenkning rent alment. I overensstemmelse med språkbruken i CERD må det allikevel være passabelt (CERD bruker begrepet «racial»). «Rasisme» derimot bør unngås.
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 207 setning om at en slik bestemmelse, innskrenket fortolket, ikke vil komme i strid med hensynet til ytringsfriheten. Kommisjonen ser ingen grunn til at Norge, med en rimelig våken offentlighet, skulle gå lenger i retning av strafferettslige sanksjoner ved diskriminerende ytringer enn det som er et alment godtatt internasjonalt minimum. Komiteens anbefalinger innebærer at «trosbekjennelse» går ut. I motsetning til de andre kriterier innebærer denne for det første et element av personlig valg eller vilje. Termen «trosbekjennelse» er dessuten uheldig ved at den gir assosiasjoner til protestantisme der nettopp «tro» og «bekjennelse» står sentralt. Og i den utvidede tolkning som det her åpenbart er tenkt på, er den dessuten vanskelig å definere. Viktigst er imidlertid at vi ikke må få en paragraf som svekker retten til fri og åpen religions- og kulturkritikk. Forøvrig henvises til kommisjonens drøftelse av blasfemiparagrafen, jf. "Blasfemi" i kap. 6.2.4.2. Kommisjonen vil også understreke at begrepet «ringeakt» er uheldig. Henvisningen til «ringeakt» for en person må iallfall ikke ses på som et krav om fravær av kritikk av personen eller personens handlinger og karakter. Det almene normative personbegrep kommisjonen har lagt til grunn, innebærer tvertimot at en person er myndig og ansvarlig, slik at alle personer kan og bør kritiseres gjensidig og åpent for alt som er kritikkverdig i adferd og holdninger. Ved en eventuell revisjon av § 135 a bør dette sies klart i forarbeidene til paragrafen. Det bør også sies at paragrafen bør tolkes innskrenkende. 6.3.4 Helse og moral 6.3.4.1 Innledning Befolkningens helsemessige og moralske tilstand er et anerkjent offentlig anliggende. De enkeltes handlinger og holdninger på disse områdene kan få konsekvenser for fellesskapet, og det er derfor rimelig at helsespørsmål og moralske spørsmål et stykke på vei kan underlegges flertallsavgjørelser. Spørsmålet i vår sammenheng er i hvilken utstrekning ytringer med helsemessige og moralske konsekvenser kan forbys eller underlegges andre restriksjoner. På flere områder foreligger i dag begrensninger begrunnet med et behov for å beskytte helse og moral. Forbudene mot reklame for alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer og kontrollen med legemiddelreklame er klare eksempler på inngrep begrunnet med helse. Også bestemmelser i markedsføringsloven kan sees i et slikt lys. I tillegg finnes mer spesielle bestemmelser i straffeloven, jf. bl. a. § 154a om uriktig og villedende informasjon som kan motvirke tiltak mot utbrudd av «allmennfarlig smittsom sykdom» og § 158 om spredning av «falske Efterretninger» som «bevirker, at der voldes Hungersnød...». Under inngrep begrunnet i moral er det naturlig å behandle reglene om pornografi, grove voldsskildringer, reklame med uønsket budskap, reklame rettet mot uønsket mottaker og reklame i uønsket omfang. Begrensninger begrunnet i negative helsemessige effekter hviler normalt på bedre empirisk grunnlag enn begrensninger begrunnet i moral. Mentale forandringer som følge av konsum av f. eks. pornografi er vanskeligere å måle enn tobakkens effekt på legemet. De helsemessige inngrep vil derfor normalt stå sterkere enn de moralske. Generelt kan man dessuten være skeptisk til å regulere moralske spørsmål ved hjelp av trusler om straff.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 205: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?