«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 8 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 259
ha en viss avskrekkende (preventiv) betydning. Det samme gjelder også reaksjonsformer
som inndragning av straffbar vinning eller f. eks. det trykte skrift.
Også pålegg om kunngjøring av dommen vil kunne ha preventiv virkning,
men samtidig en gjenopprettende virkning.
Mortifikasjon innebærer at en ærekrenkende beskyldning kjennes død og
maktesløs. Det er ikke dermed gitt at beskyldningen er usann, men det er ikke
ført bevis for det motsatte. Mortifikasjon vil likevel bli oppfattet som at
ærekrenkelsen er bortfalt og at den fornærmedes ære således er gjenopprettet.
Mortifikasjon vil samtidig innebære en form for fordømmelse av den
som har fremsatt det ærekrenkende utsagn og har derfor også preventiv
virkning.
Den som har vært utsatt for en ærekrenkende beskyldning vil umiddelbart
føle behov for å få skaden gjenopprettet. Det samme gjelder ved lovstridige,
krenkende utsagn av annen art. Det riktigste vil være å få slått fast at det
foreligger en krenkelse som ikke er akseptabel, og slik at krenkelsen av vedkommendes
verdighet ikke blir stående. Begrepet ære kan i dag virke noe
gammelmodig sammenlignet med uttrykket verdighet. Sistnevnte uttrykk
sammenholdt med integritet favner videre enn ære og er mer dekkende for
utsagn som angår noe annet enn usanne beskyldninger om ærerørige faktiske
handlinger.
Det særlige behov for gjenoppretting tilsier at reaksjonssystemet primært
bør baseres på dette formål. Dette innebærer at straff som reaksjonsform bør
skyves mer i bakgrunnen, jf. kommisjonens mandat der det reises spørsmål
om vernet om den personlige integritet og æren bør skje innen strafferettens
rammer. Straff alene vil kunne virke som en uhensiktsmessig og utilstrekkelig
reaksjonsform sett fra den krenkedes side.
De ulike reaksjonsformer vil bli nærmere gjennomgått i de etterfølgende
avsnitt.
8.2.4.1 Straff
Som nevnt innledningsvis i "Innledning" i kap. 8.2.1 forutsetter dagens
grunnlov at straff kan idømmes for ytringer som går utenfor de rammer
grunnloven setter. Dette gjelder ærekrenkelser, men også krenkelser av
annen art, f. eks. ringeakt for religionen.
I mandatet for Ytringsfrihetskommisjonen er forutsatt at kommisjonen
ikke skal foreta noen nøyaktig gjennomgåelse av alle lovbestemmelser og
rettsregler som berører ytringsfrihetens område. Det er imidlertid naturlig for
kommisjonen å se noe på hvordan de forskjellige reaksjonsformer virker.
Den største erfaring har man fra de rene ærekrenkelsessaker. Noe praksis
har man også med utgangspunkt i spesielle bestemmelser, f. eks. strl. § 135 a
om rasistiske uttalelser, se eksempelvis Rt. 1997/1821 (Kjuus-kjennelsen), og
i bestemmelsene om privatlivets fred (strl. § 390 og § 390 a).
I den enkelte sak, i alle fall for ærekrenkelsessakene, vil den krenkede
kunne fremsette krav om straff, mortifikasjon, erstatning og oppreisning,
inndragning og kunngjøring av dommen – eller eventuelt begrense sitt krav til
enkelte av disse alternativer.
Straff kreves ikke alltid, kanskje bare i et mindretall av sakene. Dette kan
ha sammenheng med at hovedpoenget for den krenkede ofte vil være å få dom
for at utsagnet er usant eller ukorrekt. Dette vil kunne oppnås også om det
ikke kreves straff, men f. eks. bare mortifikasjon, eventuelt bare erstatning
(oppreisning), idet retten både ved det rene mortifikasjonssøksmål og ved de