«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 189
6.3 Ytringsfrihet i konflikt med offentlige interesser
6.3.1 Innledning
Den enkeltes ytringsfrihet kan i en rekke sammenhenger komme i konflikt
med offentlige interesser. 362 Med offentlige interesser tenkes da på flertallets
fellesinteresser, slik disse interessene kommer til uttrykk enten gjennom
formelle politiske beslutninger eller mer uformelt som «verdier» som et
flertall slutter seg til. Denne konflikten er erkjent også av de mest ytterliggående
forsvarere av enkeltindividets rett til ytringsfrihet. Konstatering av at
en slik konflikt kan foreligge foregriper derfor ikke i seg selv hvordan denne
konflikten skal løses.
De fellesinteressene som kan skades av enkeltpersoners ytringer kan
være ivaretatt som offentlige oppgaver, f. eks. har forsvaret og politiet i siste
hånd ansvar for statens ytre og indre sikkerhet, eller de kan være ivaretatt på
en mer uformell måte av det sivile samfunn, slik som f. eks. seksualmoralen.
Men uansett hvordan fellesinteressene forvaltes eller ivaretas, kan konflikten
oppfattes som en konflikt mellom en majoritet og en minoritet, 363 eller fellesskapet
og individet.
I det følgende skal vi drøfte forholdet mellom noen typiske fellesinteresser
og den enkeltes ytringsfrihet, og da i første rekke den klassiske ytringsfriheten.
Utvalget har vært bestemt av vårt eget grunnlovsforslag og EMK art.
10, 2. ledds liste over lovlige formål. Fellesinteressene er gruppert under følgende
5 hovedpunkter:
1. Rikets ytre og indre sikkerhet
2. Offentlig ro og orden
3. Helse og moral
4. Taushetsplikt
5. Domstolenes uavhengighet
6.3.2 Rikets ytre og indre sikkerhet
6.3.2.1 Innledning
Etter gjeldende lovverk er ytringsfriheten i flere sammenhenger begrenset av
hensyn til rikets sikkerhet. Begrepet brukes direkte i straffeloven (strl.) § 90,
mens det andre steder framgår av sammenhengen at hensynet bak ytringsfrihetsbegrensningen
er vern av rikets sikkerhet.
Begrepet «rikets sikkerhet» må holdes adskilt fra «statens sikkerhet». Det
er ikke staten som utøvende organ eller internrettslig juridisk person som
primært skal beskyttes, men selve nasjonen, eller riket, med dets territorium
og forfatning. I en viss grad kan beskyttelsen også utvides til statsoverhode,
regjering og – under krig – forsvarsledelsen.
Begrepet kan deles inn i ytre og indre sikkerhet. Man får da fram at trusselen
mot sikkerheten kan komme både utenfra – typisk militær trussel fra
andre stater – og innenfra – typisk revolusjonære grupper som vil endre forfat-
362.Slik konflikt kan oppstå selv om ytringsfriheten som sådan i seg selv er begrunnet i hensynet
til fellesskapet, se "Sannhetsprinsippet eller forestillingen om den feilbarlige
fornuft" i kap. 2.2.1 og "Demokratiprinsippet" i 2.2.3.
363.Tenker man majoritet og minoritet som tallmessige størrelser, behøver ikke dette å være
riktig. Det numeriske flertall kan støtte synspunkter som fortsatt er forbudt fordi lovendringer
tar tid. Som alternativ til majoritet kunne man derfor brukt «de som har hegemoniet».