«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 276
9.2.6.2 Etableringsfrihet
Et annet sentralt prinsipp i TF og YGL er prinsippet om etableringsfrihet.
Etableringsfriheten er en næringsfrihet og innebærer at enhver svensk statsborger
er sikret rett til å fremstille og spre trykte skrifter (4 "Sammendrag og
administrative emner" i kap. 1 § og 6 "Sammendrag og administrative emner" i
kap. 1 § TF), sende lydprogram og TV-program gjennom tråd (3 "Sammendrag
og administrative emner" i kap. 1 § YGL) og å fremstille og spre filmer, videogram
og andre opptak av rørlige bilder og lydopptak (3 "Ansvarsplassering og
reaksjonssystem" i kap. 8 § YGL). Offentlige myndigheter kan m.a.o. ikke kreve
at personer må ha tillatelse for å drive denne type virksomhet. Etableringsfriheten
er ikke absolutt for alle fremstillingsformer som omfattes av YGL.
Etableringsfriheten for trådsendinger (kabel) er nærmest total, men det
finnes en mulighet til å forby fortsatt virksomhet i særlige unntakstilfeller. Det
er mulig å pålegge netteiere å formidle visse sendinger av hensyn til allmennhetens
tilgang til allsidig opplysning (f. eks. Sveriges Television og TV 4s sendinger).
Det er videre mulig gjennom lov å foreta inngrep mot netteiere som
har innrettet sitt programtilbud på voldsskildringer, pornografi og hets mot
folkegrupper. Dette har til dags dato ikke skjedd.
For radio- og TV-program som sendes gjennom eteren eksisterer det ikke
full etableringsfrihet. Dette fordi slike sendinger krever frekvenser, noe som
har vært et knapphetsgode. Fri etablering kan lede til forstyrrelser i
radiotrafikken. Det følger derfor av YGL 3:2, 1. ledd at retten til å sende radioprogram
på annen måte enn gjennom tråd kan reguleres gjennom lov som
inneholder bestemmelser om tillatelser og vilkår for å sende. Dette er gjort
gjennom radio- och TV-lagen fra 1996. Regjeringen gir tillatelse til å sende TVprogram
og tillatelse til å sende lydradioprogram til hele landet eller til utlandet.
For nærradioer og lokalradioer gis tillatelse av Radio- og TV-verket.
Etter 3 kap. § 1 i radio- och TV-lagen kan konsesjon, som gis av regjeringen,
forenes med vilkår som innebærer at retten til å sende skal utøves upartisk
og saklig. Det skal også tas hensyn til en vidstrakt ytrings og informasjonsfrihet.
En tillatelse til å sende kan også forenes med bl. a. vilkår om plikt til å
sende «genmälen» (tilsvarsrett) og å sende et mangesidig programtilbud.
Dette er et utslag av allmennkringkastningstanken i Sverige.
For at det skal eksistere så stor etableringsfrihet som mulig også for sendinger
gjennom eteren heter det i YGL at det offentlige skal etterstrebe videst
mulig ytrings- og informasjonsfrihet. Som en ytterligere garanti skal spørsmål
om rett til sende radioprogram kunne prøves av en domstol eller nemnd hvor
sammensetningen er bestemt ved lov. Spørsmål om tillatelse til å sende TVprogram
skal alltid kunne prøves av domstolene.
9.2.6.3 «Ensamansvar»
Ansvaret for ytringer som ikke er lovlige etter YGL og TF avviker sterkt fra
vanlig straffe- og erstatningsrettslig ansvar. Det betegnes «ensamansvaret».
Prinsippet innebærer at det kun er en av ofte mange personer som har medvirket
ved fremstillingen av ytringen som kan holdes straffe- og erstatningsrettslig
ansvarlig for innholdet, typisk redaktøren i en avis. Vanlig straffeansvar for
medvirkere ilegges altså ikke. Bakgrunnen for at Sverige opererer med et
slikt eneansvar er for det første at denne ordningen anses å styrke ytringsfriheten
som sådan i og med at den etablerer ansvarsfrihet for de fleste som er
innblandet i fremstillingen. For det andre forhindrer ansvarsreglene at det må
settes i verk inngående undersøkelser av forholdene i avisers redaksjoner etc.