«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 285
Redaktørens relative ansvarsløshet for signerte ytringer med opphav utenfor
avishuset, sikrer uavhengige skribenter en større faktisk ytringsmulighet
enn under et system der redaktøren hadde fullt ansvar for alt innhold i sin publikasjon.
Det er verd å merke seg at norske redaktører ikke har samme ansvarsfrihet
for signerte, eksterne ytringer.
For radio og fjernsyn gjelder det særlige regler for direkte sending. Da
reduseres naturlig nok redaktørens ansvar for andres ytringer noe.
Utover ansvarsreglene inneholder medieansvarsloven bl. a. regler om god
presseskikk, tilsvarsrett («genmæle») og klageorganet Pressenævnet.
Tilsvarsretten innebærer at en person har rett til å komme til orde i massemediene
med sin oppfatning av en sak. Vilkårene for «genmæle» er at mediet
tidligere har brakt opplysninger av faktisk karakter og at disse opplysningene
er egnet til å påføre vedkommende økonomisk eller annen skade av betydning.
Anmodningen om genmæle kan fremsettes av den opplysningene
vedrører, og må fremsettes innen fire uker etter offentliggjørelsen av de faktiske
opplysningene en ønsker å imøtegå.
I motsetning til Pressens faglige utvalg (PFU) i Norge, som er et frivillig,
privat organ, er det tilsvarende danske klageorganet lovfestet. Dette henger
bl. a. sammen med at det tidligere private organ i Danmark hadde liten
oppslutning fra pressen selv. Pressenævnets medlemmer oppnevnes av justisministeren
og både formann og nestformann skal være jurister. Nævnet
består ellers av personer fra mediesiden og fra allmennheten. Pressnævnets
vedtak skal publiseres i det medium som vedtaket omhandler. Hvis et medium
nekter å offentliggjøre avgjørelsen, kan spørsmålet bringes inn for retten.
Kildevernreglene, dvs. redaktører og journalisters rett til ikke å forklare
seg for retten om hvem som er kilde eller forfatter til en opplysning, finnes i
Danmark som i Norge i rettspleielovene.
9.4 Finland
9.4.1 Generelt om grunnlovsvernet
Det grunnlovsmessige vernet av ytringsfriheten finnes i den finske regeringsformen
§ 10. Bestemmelsen trådte i kraft 17. juli 1995 som del av en omfattende
revidering av de grunnleggende frihetene og rettighetene i den finske
grunnloven.
Bestemmelsen lyder:
«Var och en har yttrandefrihet. Til yttrandefriheten hör rätten att framföra,
sprida och ta emot uppgifter, åsikter och andre meddelanden
uten att hinder läggs i förväg. Närmere stadganden om yttrandefriheten
utfärdes genom lag. I lag kan stadgas sådane begränsningar i fråga
om bildprogram som er nödvändiga for skydd av barn.
Handlingar och upptagningar som innehas av en myndighet är offentliga
om deras offentlighet inte av nödvändiga orsaker har begränsats
särskilt genom lag. Var och en har rätt att ta del av offentliga
handlingar och upptagningar.»
Bestemmelsens første punktum inneholder en generalklausul om ytringsfrihet
Det følger av motivene til bestemmelsen at det sentrale formålet er å
garantere den frie meningsdannelse, den frie offentlige debatt, masseme-