«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 4 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 64
å få innblikk i vitenskapens fascinerende verden, hvor legitimt det enn måtte
være. Det dreier seg om et demokratiske krav om å få delta i den tilgjengelige
informasjon om de krefter som legger rammebetingelsene for våre liv enten
det er samfunnskrefter eller naturkrefter. Vitenskapens kulturelle rolle er å
være vår fortolker av verden, eller av våre «tekster», enten det de religiøse tekster,
den kulturelle tradisjon og de kulturelle uttrykk, politikertalen og de samfunnsmessige
prosesser, eller – «naturens store bok».
I utviklingen av «det forskningsbaserte samfunn» ligger det også en trussel
den annen vei, nemlig mot forskningens autonomi. Økningen i penger til
forskning og i anvendelse av forskning følges naturlig av en økt tendens fra de
instanser som bevilger pengene og bruker forskningen til også å legge
føringer på denne. En politisk fordeling av midler til de forskjellige forskningsinstitusjoner
og vitenskapelige områder er en del av vårt demokratiske
system. Men det må kreves at denne fordeling gjøres ut fra en erkjennelse av
vitenskapens natur. Den må i en spesiell forstand være fri for å kunne fungere
som vitenskap, det vil si for å kunne generere bedre innsikt. Den må også
være fri for å kunne fungere som normsetter for hvordan man generelt og
innenfor andre felt (politikken) kan oppnå bedre innsikt (kfr. sannhetsargumentet).
Fra 1960-årene av synes det som universitetene og den fri grunnforskning
kom på defensiven. Man kan si at den kontrakt vitenskapen og samfunnet
hadde inngått rundt århundreskiftet ble oppsagt, hvilket innebar at man kom
i en slags forhandlingsposisjon. I en OECD-rapport fra 1987 kobles dette
direkte til den offentlige samtale. Det ses en fare i «the extent to which utilitarian
conceptions of university missions will damage the humanities and social
sciences, and in so doing undermine the vitally important critical role of the
university»
Faren, sies det videre, ligger ikke så meget i «institutional extinction as in
failure to balance clarity and control of missions and objectives on the one
hand with, on the other, freedom to develop new purposes and activities; failure
to promote and give status to high-level discussions about wholes…» 106
I dette ligger det for det første en sterk understrekning av det som også
har vært kommisjonens utgangspunkt, viktigheten av uavhengige universiteter
og vitenskapelige normer for opprettholdelsen av en kritisk
offentlighet. 107 For det annet gis det et uttrykk for bekymring over at denne
rolle kan bli undergravet. Uten å dramatisere situasjonen er det all mulig
grunn til å minne om disse institusjonelle forutsetninger for åpenhet og
ytringsfrihet. Det er i forskjellige sammenhenger brukt et begrep om «kontrakt».
En kontrakt innebærer institusjonalisering av et gjensidig forpliktende
forhold mellom to prinsipielt likeverdige parter. Det er altså en ordning som
anses som bindende for begge parter. En kontrakt vil kunne være et alternativ
til et hierarkisk ordnet kommandosystem. I den aktuelle sammenheng er det
ikke snakk om en formell kontrakt, men om en gjensidig forståelse som gis et
institusjonelt uttrykk ved etableringen av uavhengige universiteter f. eks. Det
kan argumenteres for at vi bør få en ny «kontrakt» mellom vitenskap og samfunn.
Det vil si at det bør etableres stående rammebetingelser som garanterer
rimelige betingelser for en fri vitenskapelig virksomhet. Vitenskapen bør være
106.Universities under scrutiny (OECD 1987) side 91 og 96. Kursiveringen er ikke i originalen.
107.I moderne grunnlover som de i Tyskland og Sør-Afrika er det gitt spesiell beskyttelse til
vitenskapelige og kunstneriske ytringer.