«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 3 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 42
3.1 Makt og ytring
Kapittel 3
Linjer i ytringsfrihetens historie i Norge
Forestillingen om tvangsfri kommunikasjon og at dette er noe som kan og bør
etterstrebes, er nytt i historien. Det normale i menneskesamfunnene har vært
at samfunnsautoritetene har utøvet kontroll med de tekster som har ligget til
grunn for samfunnsordenen, og med fortolkerne av disse tekster, det vil si,
med presteskapet, juristene og andre autoriserte fortolkere. Kommunikasjonen
har vært regulert. Ingen samfunnsorden kan baseres på rå makt alene.
Det må bygges på etablerte og rimelig anerkjente autoritetsforhold. Nettopp
derfor har kontrollen med ordet og dermed med verdensbildet vært så viktig.
Den fysiske makt, trusselen om sanksjoner, ble i første omgang rettet mot
vrangforestillinger og oppsetsig tale. Autoritetsforholdene er altså tradisjonelt
blitt bygget opp, vedlikeholdt og utviklet gjennom en slik kontroll med ordet,
med tekstene og kommunikasjonen, det vil si, ved å bygge opp en autoritativ
fortolkning av virkeligheten. Det er autoritetsvernet som først og fremst har
stått i veien for ytringsfriheten gjennom historien.
Reguleringen av kommunikasjonen har ikke bare omfattet forholdet til
samfunnsautoritetene, men også forholdet undersåttene imellom. Forsåvidt
kan vi snakke om elementer av personvern, men snarere ut fra hensynet til sosial
passivisering enn til individets krav på vern. Da Magnus Lagabøter i landsloven
fra 1270-tallet innførte bøter for dem som diktet rim som spottet og
vanæret, var det ikke bare fordi slike ytringer var uønsket i seg selv, men fordi
de ledet inn i blodhevnens samfunnsoppløsende voldsspiral. 56 Dette viser
også at man i de tradisjonelle samfunn ikke skilte skarpt mellom verbal og
fysisk vold.
Utviklingen fra denne type samfunn og mot den særegne borgerlige frihet
med tvangsfri kommunikasjon som ideal, og som noe delvis realisert, er revolusjonerende.
Den hadde et utgangspunkt i den private sfære. Kontroll av
kommunikasjonen i det private rom var naturligvis vanskelig, hvilket betyr at
det alltid var et visst frihetsrom i forhold til det tradisjonelle samfunns prinsipielt
totalitære orden. Men dette er ikke nok til å forklare revolusjonen. Et
avgjørende element i prosessen var den vitenskapelige revolusjon fra den refererte
rettssak mot Galilei og fremover. Det skulle vise seg at det gamle presteskap
i lengden hadde lite å stille opp mot avmystifiseringen og den vitenskapelige
rasjonalitet. 57
Der er en tvetydighet som har fulgt maktutøvelsen gjennom historien,
men som ble særlig tydelig ved den vitenskapelige avmystifisering. Det
gjelder herskerens behov for informasjon og bedre innsikt, altså for det som
bare kan oppnås gjennom tvangsfri kommunikasjon ut fra en forståelse vi har
kunnet registrere av den nære sammenheng mellom sannhet og frihet. Machiavelli
var naturligvis klar over problemet. Hans anbefaling gikk ut på at her-
56. Fremstillingen av ytringsfrihetens historie frem til ca. 1900 hviler tungt på upublisert
manus fra Fredrik Juel Haslund, skrevet på oppdrag fra Ytringsfrihetskommisjonen 1998-
99.
57. Der var også andre elementer i den historiske forklaring, kfr. nedenfor.