«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 282
Særlige problemer i forhold til forbudet mot forhåndskontroll knytter seg
til såkalte «fogedforbud», som tilsvarer det vi kaller midlertidige forføyninger,
jf. retsplejeloven § 641. Fogedforbudets grunnlovsmessighet har vært gjenstand
for debatt i Danmark. Det er anført at hvis hensikten med § 77 er å sikre
at ytringene fritt kan komme fram i offentligheten, og først eventuelt senere
føre til ansvar, er ikke fogedforbudet forenlig med grl. § 77. Imidlertid er det
to særtrekk ved forhåndskontrollen. For det første finner kontrollen sted ved
domstolene og altså ikke hvilken som helst offentlig myndighet. Et annet særtrekk
består i grunnlaget for domstolenes avgjørelse. Grunnlaget er en
konkret begrunnet bedømmelse av faktisk og juridisk karakter, hvor ytringen
må være rettsstridig. Zahle hevder at disse særtrekkene i seg selv ikke er tilstrekkelig
til å bringe foranstaltningen utenfor grunnlovens sensurbegrep,
men har ikke vunnet allmenn aksept for dette synet.
Etter dansk rett kan imidlertid et slikt forbud ikke nedlegges når de alminnelige
reglene om straff og erstatning gir tilstrekkelig vern, jf. retsplejeloven
§ 642. Domstolen må også ved behandlingen av hvorvidt ytringen skal kunne
nektes offentliggjort foreta en intensiv prøvelse av begjæringen. Det er ikke
kun de rettslige vilkår for handlingen som må vurderes, men også de faktiske
forutsetningene for nedleggelse av forbudet må gjennom en grundig bevisførsel.
I Norge har vi ingen tilsvarende regel som den som følger av retsplejeloven.
Det synes etter dette som om ytringsfriheten på dette området er gitt
større gjennomslagskraft i dansk rett enn i norsk.
Et annet grensetilfelle er politiets mulighet til å beslaglegge ytringer, f.
eks. i form av beslagleggelse av bøker med antatt straffbart innhold, som ledd
i etterforskningen. Beslag av trykt skrift kan i Danmark bare vedtas av domstolene,
men politiet har rett til å foreta et foreløpig beslag som innen 24 timer
må forelegges retten. Dansk høyesterett kom i en sak fra 1940 til at beslag i
seg selv ikke er i strid med grl. § 77. I og med at det er mulig å anvende et
rettsmiddel som beslag med den virkning at et skrift ikke blir offentliggjort, er
det nødvendig at domstolen foretar en intensiv prøving av det skjønn politiet
har utøvd. 543 Dersom domstolen i den etterfølgende straffesaken kommer til
at det beslaglagte materialet har straffbart innhold, kan beslaget gå over til
inndragning.
9.3.4 Kringkastingskonsesjon
Radio og fjernsyn på nasjonalt plan drives av Danmarks Radio (DR) og TV 2.
Før etableringen av TV 2 hadde DR monopol på radio- og fjernsynsvirksomhet.
I forbindelse med at TV 2 fikk konsesjon ble dette monopolet brutt, men
fjernsynsvirksomheten kan ikke av den grunn sies å være fri. Det kan reises
spørsmål om hvordan denne privilegerte situasjonen kan forenes med
grunnlovens forbud mot forhåndssensur. I Danmark skulle man tro at
spørsmålet om grunnlovsmessigheten av kringkastingskonsesjon ble akutt
etter 1953, da ordet «tale» ble tatt inn i grunnloven § 77.
Slik har det imidlertid ikke vært. Ved vedtakelsen av den nye ordlyden i
1953 så verken Forfatningskommissionen, som ikke engang berørte spørsmålet,
eller Rigsdagen som vedtok den nye grunnloven, 544 monopolet til Danmarks
Radio som et problem.
543.Zahle: Menneskerettigheder, Dansk forfatningsret 3. Kbh, 1997, side 72.
544.Se nærmere Zahle: Menneskerettigheder, Dansk forfatningsret 3. Kbh, 1997, side 89 flg.