«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 225
Digitaliseringen åpner opp for helt nye, automatiske kontrollformer. Når
all informasjon i prinsippet omgjøres til rekker av 1 og 0, kan uønskede rekker
av 1 og 0 stanses ved bruk av såkalte «filtre». Disse kan luke ut forhåndsdefinerte
ord, uttrykk eller bilder og bryte forbindelsen eller blokkere videresending
når de uønskede ordene eller bildene dukker opp. Montert i private PC-er
eller TV-apparat – og overstyrt av foreldre – kan slike filtre gi en mulighet til å
verne barn mot antatt skadelig påvirkning. Montert etter offentlige pålegg ved
viktige kommunikasjonsknutepunkt kan slike filtre derimot bli et skjult og
effektivt sensurmiddel også overfor voksne borgere. 431
7.3 Kort om dagens rettstilstand
7.3.1 Internasjonale forpliktelser
Norge er ikke folkerettslig forpliktet til å avstå fra forhåndssensur eller annen
forhåndskontroll av ytringer. Verken EMK art. 10 eller SP art. 19 inneholder
noe absolutt forbud mot forhåndssensur. For EMK er dette ytterligere klarlagt
gjennom flere avgjørelser. 432 Forhåndssensur kan altså være tillatt så lenge
vilkårene for inngrep etter EMK art. 10, 2. ledd og SP art. 19, 3. ledd er oppfylt.
I Wingrove-saken ble en forhåndssensurordning for videofilm godtatt, men
samtidig ble det uttalt at saken måtte underkastes særlig nøye vurdering nettopp
fordi inngrepet var i form av forhåndskontroll. 433
7.3.2 Sensurforbudet i Grl. § 100, 1. punktum
Det er sikker oppfatning at ordlyden i Grunnloven § 100, 1. punktum
(«Trykkefrihed bør finde Sted») innebærer et forbud mot forhåndssensur av
trykt skrift. Ved denne setningen garanteres borgerne formell ytringsfrihet så
lenge det valgte medium er trykt skrift. Setningen innebærer også at Stortinget,
eller andre med myndighet til å vedta rettsregler, ikke har kompetanse
til å vedta forhåndssensur av trykt skrift. Et eventuelt slikt vedtak vil være uten
virkning.
Fra en rettsdogmatisk synsvinkel reiser Grl. § 100, 1. punktum en rekke
spørsmål, bl. a. om hva som menes med forhåndssensur, hva som menes med
429.Også informasjonskrav kan underkastes former for forhåndskontroll, ved at det
offentlige organ som ellers er forpliktet til å gi ut informasjon kan nekte utlevering dersom
ikke mottaker kan sannsynliggjøre en bruk av informasjonen som organet finner
aktverdig. Det følger av dagens offentlighetslov at den som begjærer innsyn ikke kan
avkreves opplysinger om motivet for innsynsbegjæringen. En mildere variant vil foreligge
dersom organet kan nekte å utlevere ved særlig mistanke om at opplysningene skal
brukes i en straffbar sammenheng. En endring av offentlighetsloven i den retning ble
drøftet i St. meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen side 83.
Også offentlig støtte til medier som ellers ikke ville overleve i markedet, kan sies å være
gjenstand for en viss statlig forhåndskontroll dersom støtten knyttes opp til at publikasjonene
skal ha et særlig innhold, f. eks. kravet om at innvandreraviser for å motta støtte i
hovedsak må skrive om norske forhold. Det er imidlertid vanskelig å kritisere dette prinsipielt
fordi statens motivering for den økonomiske støtten nettopp er å få fram ytringer
som ellers ikke ville bli spredd. Noe allminnelig rettskrav på slik støtte foreligger neppe,
og hensynet til mottakernes antatte behov går her foran hensynet til den subsidierte
avgivers faktiske ytringsmulighet. Dette viser imidlertid at forhåndskontroll kan være et
tema også i samband med infrastrukturkrav.
430.Konventikkelplakaten av 1741 forbød f. eks. omreisende lekpredikanter å holde møter,
og bestemte at oppbyggelige møter ved lekmenn skulle stå under sokneprestens kontroll.
Bestemmelsen, som brakte Hans Nielsen Hauge i fengsel 10 ganger, ble opphevet 1842.