«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 194
«Som utgangspunkt vil det i krigstid ikke være straffbart å kritisere
regjeringen eller å gi uttrykk for pasifistiske holdninger. Men er kritikken
av en slik karakter at den systematisk undergraver tilliten til
myndighetenes dyktighet og landets forsvarsevne, vil grensen for det
lovlige kunne være overskredet.»
«Forarbeidene gir anvisning på at avveiningen må skje under hensyn
til hvilke former krigen tar, hvor total innsatsen er og hva følgene
av kapitulasjon antas å bli. Målestokken antas å være strengere i et besatt
område hvor landets lovlige myndigheter er forhindret fra å komme
til orde, enn i et ubesatt område hvor ytringsfrihet også i krigstid
må forsøkes opprettholdt i den grad dette lar seg forene med krigsanstrengelsene.»
Med det generelle utgangspunkt som kommisjonen tok i merknadene foran
("Kommisjonens generelle merknader" i kap. 6.3.2.2), synes strl. § 86 akseptabel
i sin nåværende form.
Strl. § 90 er den alminnelige spionparagrafen, brukt bl. a. mot Arne Treholt,
men også mot redaksjonsmedlemmer i bladet «Ikkevold», i listesaken
(Rt 1979/1492) og forskerne Wilkes og Gleditsch.
Det foreligger to vilkår for straff:
a) opplysningene må være hemmelige. Dette dekker også summen av åpne
opplysninger satt sammen slik at det kan gi innsyn i et ellers hemmelig forhold
(den såkalte «puslespilldoktrinen»). Og det omfatter fiktive militære
øvelsesmeldinger dersom de avspeiler reelle faktiske og strategiske
planer, jf. Sjue-saken.
b) opplysningene må være til skade for rikets sikkerhet overfor annen stat.
Skade foreligger når opplysningene kan gi en fremmed makt grunn til å
angripe – i dag eller i framtida – eller når opplysningene kan gi en
fremmed makt et fortrinn ved et angrep, dvs. når opplysningene skader
forsvarsevnen.
Også andre forhold enn de rent militære faller inn under bestemmelsen, f. eks.
systematisk informasjon om organisering og bemanning av forsvarets etterretnings-
og sikkerhetstjeneste.
Det er anerkjent at hensynet til ytringsfriheten kan gjøre overtredelse av
§ 90 rettmessig, jf. Høyesteretts drøftelse av dette i listesaken, Sjue-saken og
Wilkes/Gleditsch-saken. I Rt. 1986/536 (Ikkevold I) ble det lagt til grunn at
det er den forsvarspolitikken som faktisk føres etter beslutninger av de ansvarlige
myndigheter som danner normen for hva som er beskyttelsesverdig.
Det er ikke klart om dette, som antitese, innebærer at man derfor kan åpenbare
opplysninger om forsvaret som ikke har dekning i etablert forsvarspolitikk,
f. eks. opplysninger om installasjoner som er anlagt uten korrekt
demokratisk beslutning.
Etter kommisjonens oppfatning er puslespilldoktrinen problematisk i forhold
til vårt forslag til ny Grl. § 100, 2. ledd om informasjonsfrihet, med unntak
for de rene spionsaker for fremmed makt..
§ 90 kan suppleres av strl. § 91 som rammer forberedelser til brudd på §
90. Etter 1. ledd er det ikke nok at man setter seg i besittelse av hemmeligheter,
man må også ha til hensikt å åpenbare dem for andre. Ytterligere
regler som rammer både innsamling og offentliggjøring finnes i lov om forsvarshemmeligheter
av 18. august 1914 nr. 3.
Beredskapsloven 372 fra 1950 hører med i dette bildet. Loven er i første
rekke er en fullmaktslov, dvs. at den ikke selv inneholder mange materielle