«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 1 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 3
1.1 Sammendrag
Kapittel 1
Sammendrag og administrative emner
1.1.1 Kommisjonens forslag
Grunnlovsforslaget
Kommisjonen går inn for en omfattende endring av Grunnloven § 100 og
foreslår slik ordlyd:
«Ytringsfrihed bør finde Sted.
Ingen kan holdes retsligt ansvarlig for at have meddelt eller modtaget
Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare
holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen,
Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar
bør være klart foreskrevet i Lov. Ingen kan holdes retsligt ansvarlig for
at en Paastand er usand, naar den er fremsat i agtsom god Tro.
Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden
Gjenstand, ere Enhver tilladte.
Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kan
benyttes kun i den Udstrækning det er nødvendigt for at beskytte Børn
og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur
kan ei sættes i Værk uden i Anstalter og efter Tilladelse af Domstol.
Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Acter og til
at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Loven
kan kun sætte slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor
særligt tungtveiende Hensyn gjøre dette nødvendigt.
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette
for en aaben og oplyst offentlig Samtale.»
«Ytringsfrihed bør finde Sted»
Kommisjonens hovedsynspunkt er at Norge skal være et åpent samfunn der
den enkelte har frihet til å ytre seg og holde seg informert. En opplyst, aktiv
og kritisk offentlighet er demokratiets grunnvoll. Dette fastslås i forslagets 1.
ledd med ordene «Ytringsfrihed bør finde Sted». For ordens skyld gjøres oppmerksom
på at ordet «bør» skal leses som «skal» på moderne norsk.
Ytringsfrihet som praktisk realitet
Ytringsfriheten vil med den nye bestemmelsen bli bedre vernet enn det som
følger av nåværende Grl. § 100. Ved sterkt å betone ytringsfrihetens tre hovedbegrunnelser
i selve bestemmelsen (2. ledd) tilsikter kommisjonen en realistisk
avveining mellom hensynene bak inngrep i ytringsfriheten og den skade
eller forstyrrelse som inngrepet kan påføre de tre prosessene ytringsfriheten
skal verne, dvs. sannhetssøkningen, demokratiet og individets frie meningsdannelse.
Disse tre prosessene – som forutsetter tvangsfri kommunikasjon –
er nærmere beskrevet i utredningen. Ytringsfriheten vil på denne måten ikke
framstå som et abstrakt prinsipp – med tilhørende fare for nedprioritering –
men som en praktisk realitet av til dels universell betydning. Rettslige inngrep
i den klassiske ytringsfriheten, informasjonsfriheten og retten til taushet som