«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 288 9.4.3 Forhåndskontroll § 10 inneholder et generelt forbud mot forhåndssensur, jf. ordene «utan att hinder läggs i förväg». Forbudet gjelder uavhengig av medium. Regelen forbyr såvel tradisjonell forhåndsgranskning av meddelelser som andre inngrep i ytringsfriheten som innebærer hinder i forkant. Det gjøres imidlertid et unntak for forhåndssensur av hensyn til barn. Det er altså fortsatt mulig gjennom aldersgrenser å begrense filmer og andre billedprogrammer for mindreårige. De tillatte begrensningene er nå snevrere enn det som var tilfelle før endringen i 1995. Per idag finnes det to lover som angår forhåndsgranskning, gitt på bakgrunn av den tidligere grunnlovsbestemmelsen, nærmere bestemt lag om filmgranskning fra 1965 og lag om granskning av videoprogram och andra bildprogram fra 1987. I april 1998 avga en kommisjon for forhåndsgranskning av film en betenkning som inneholder forslag til endringer av forhåndsgranskning av film i lys av grunnlovsendringen. Kommisjonen har foreslått at filmer, videoprogram og andre billedprogram som er beregnet på myndige ikke lenger skal forhåndsgranskes. Det er i og for seg en pussighet at filmsensur fortsatt praktiseres på tvers av grunnlovens ordlyd. Filmer skal imidlertid fremdeles ikke få vises eller spres til ungdommer under 18 år uten granskning. Filmene skal merkes med aldersgrense. Alle filmer skal meldes til Statens filmgranskningsbyrå innen de spres eller vises. Regler om det vi kaller midlertidige forføyninger finnes i rättergångsbalken "Forhåndskontroll" i kap. 7 om «säkringsåtgärder». Det fremgår ikke av lovteksten at domstolen skal vise særlig tilbakeholdenhet ved bruk av midlertidige forføyninger når det er snakk om ytringer. Regler om beslag finnes i tvångsmedelslagen "Ytringsfrihetens vilkår i det offentlige rom" i kap. 4. 9.4.4 Kringkastingskonsesjon Det fremgår av proposisjonen til grunnlovsendringen at bestemmelsen ikke er et hinder for å bevare konsesjonssystemet for kringkasting og kabelsendinger, under den forutsetning at systemet også i fremtiden kan motiveres på en akseptabel måte med tanke på ytringsfriheten. Konsesjonssystemet ses på som middel til å spre utøvelsen av ytringsfriheten så langt som mulig. Behovet for å fordele «radiovåglängderna» jevnt kan forutsette at eterradio er belagt med konsesjon. Videre uttales det i proposisjonen at § 10 motiverer en utvikling av lovgivningen om elektrisk kommunikasjon, slik at også denne form for kommunikasjon kan støtte seg på en mer komplett lovgivning enn den nåværende. Som følge av den tekniske utviklingen og direktiv fra EU om samordning av medlemsstatenes lovgivning på dette området har Finland bl. a. vedtatt en nye lov, lag om televisions- og radioverksamhet, som trådte i kraft 1. januar 1999. 548 For sendinger gjennom eteren kreves det konsesjon, mens det for TV- og radiovirksomhet gjennom kabel er innført meldeplikt. I Finland, i likhet med de øvrige land i Norden, benyttes begrepet allmennkringkasting. Den finske statskanalen YLEfikk i 1994 et nytt regelverk med det formål å styrke YLEs rolle som allmennkringkaster. I motsetning til de øvrige nordiske land hvor kommersielle tv-kanaler er et relativt nytt fenomen, har Finland helt siden 1957 hatt et eget privat TV-selskap, MTV Finland. Selskapet 548.Lov nr. 744/1998.
NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 289 sendte i mange år på YLEs sendetid, m.a.o. lånte selskapet kringkastingstid fra YLE. Fra 1993 har MTV hatt egen kringkastingskonsesjon. 9.4.5 Rettergangen Det er i dag Justisdepartementet som tar ut tiltale i såkalte «tryckfrihetsmål». Det foreslås i den finske yttrandefrihetskommisionens utredning (se nedenfor i 9.4.7) at påtalekompetansen overføres til Riksåklagaren. 549 Hensynet til ytringsfriheten tilsier ifølge kommisjonen at retten til å ta ut tiltale alltid tilkommer høyeste påtalemyndighet. På denne måten kan en forsikre seg om en enhetlig tiltalepraksis ved misbruk av ytringsfriheten i forhold til overtredelse av bestemmelser gitt av hensyn til offentlige interesser. De såkalte tryckfrihetsmål kommer ikke opp for egne spesialdomstoler som i Sverige, men går for de vanlige domstolene. 9.4.6 Infrastrukturkrav: Eierkonsentrasjon Finland har opplevd stigende konsentrasjon i avisbransjen etter at flere større regionaviser har overtatt lokalaviser. Graden av krysseierskap økes også ved at aviser investerer i radio- og TV-virksomhet. Finland har per i dag ingen spesiell lovgivning om eierskap eller konkurranse i mediene. Den finske holdningen har vært at man vil unngå lovgivning mot eierkonsentrasjon. Myndighetene har imidlertid forsøkt å hindre krysseierskap ved å være tilbakeholdne med å gi kringkastingskonsesjon til aviseiere eller bedrifter innen telekommunikasjonssektoren 9.4.7 Ansvarsregler m.m. August 1995 ble det nedsatt en ytringsfrihetskommisjon i Finland. Formålet var å legge fram forslag til ytringsfrihetslovgivning som kunne erstatte den gjeldende tryckfrihetslagen fra 1919. Yttrandefrihetskommisionen avga sin utredning i februar 1997. Kommisjonen foreslo en ny lov om massekommunikasjon. Det er foreslått at tryckfrihetslagen, radioansvarighetslagen (1971) og tilsvarende bestemmelser i kabelsändingslagen (1987) som følge av dette oppheves. Det er den teknologiske utviklingen som har nødvendiggjort slike endringer og ønske om å gjøre bestemmelsene medienøytrale. Generelt kan det sies at den foreslåtte loven regulerer massemedievirksomhet som sådan. Til tross for navnelikheten har den finske ytringsfrihetskommisjonen hatt et langt mer avgrenset mandat enn den norske. Forslaget inneholder felles regler om plassering av ansvar for ulovlige ytringer i massemedier, regler om tilsvarsrett, regler om kildevern og anonymitet og enkelte særlige prosessuelle regler. Kildevernet foreslås styrket når det gjelder brudd på taushetsplikt. Dommeren skal bare kunne kreve at kilden tilkjennegis når det er snakk om en alvorlig forbrytelse eller en meddelelse som gis i strid med taushetsplikt hvor strafferammen for brudd på taushetsplikten er over 2 år. Forslaget inneholder videre en bestemmelse om såkalt «chefredaktörforseelse». Ansvaret er sekundært og skal komme til anvendelse dersom den egentlige redaktøren ikke er å anse som forbrytelsens gjerningsmann eller 549.Tilsvarende Riksadvokaten i Norge.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238: NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfr
Page 287: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 329 and 330: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 339 and 340:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?