«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 274 for inspeksjon, kontroll eller annet tilsyn, (iv) å forebygge eller bekjempe straffbare forhold, (v) det offentliges økonomiske interesser, (vi) vernet for enkeltpersoners personlige eller økonomiske forhold, eller (vii) å beskytte dyr eller plantearter. De mer utfyllende unntaksreglene finnes som nevnt i sekretesslagen. Selv om de enkelte unntaksbestemmelser er absolutte, kan de fleste bare påberopes der det foreligger en viss risiko for at utgivelse av opplysningene vil medføre skade. Hvis en begjæring om innsyn blir avslått, eller innvilget med forbehold, kan avgjørelsen påklages, med mindre det dreier seg om en avgjørelse av Riksdagen, Regeringen, Högsta domstolen eller Regeringsrätten, jf. sekretesslagen §15:7. Som hovedregel er det kammarrätten som er klageorgan. 525 9.2.5 Infrastrukturkrav Ifølge Wennberg m.fl. 526 er det ikke en oppgave for YGL å skape de økonomiske forutsetninger som må være oppfylt for at noen skal kunne ta ytringsfriheten i bruk i former som beskyttes av den nye grunnloven. I forhold til den faktiske ytringsmuligheten (infrastrukturkravet) er det av stor betydning om fri konkurranse fremmer en allsidig meningsdannelse og opplysning. 527 I Sverige står noen få konkurrerende bedrifter stort sett for all fremstilling av trykt skrift. Sverige har i dag ingen spesiell lovgivning med det formål å motvirke for sterk eierkonsentrasjon i mediene. Mediekoncentrationskommittén, som ble oppnevnt av regjeringen høsten 1997, har imidlertid nylig avgitt sin innstilling. Komiteen foreslår bl. a. en mediekonsentrasjonslov, endringer i TF og YGL og endringer i konkurranseloven. 528 Man har gjennom statlige støtteordninger forsøkt å støtte den lokale pressen, jf. pressestödförordning. Ordningen innebærer at aviser kan få driftsstøtte, utviklingsstøtte og distribusjonsstøtte. Videre gis også statlig støtte til kulturelle og ideelle tidsskrifter. Reglene om økonomisk støtte og andre støtteordninger som kan bidra til faktisk ytringsmulighet er ikke integrert i den øvrige ytringsfrihetsreguleringen. 9.2.6 Grunnprinsipper 9.2.6.1 Forhåndssensur I likhet med den norske grunnloven er forhåndssensur av trykt skrift forbudt uten unntak. Dette følger av 1 "Hvorfor ytringsfrihet" i kap. 2 § i TF. Inngrep mot overtredelser må m.a.o. skje i etterkant. Det er offentlige myndigheter som ikke kan foreta en slik forhåndskontroll. Forbudet gjelder også i krigstid og under andre ekstreme forhold. Om en lov eller annen bestemmelse om sensur eller trykkeforbud skulle utferdiges uten at TF 1:1 og 1:2 forandres, må den betraktes som ugyldig. Og om en offentlig tjenestemann skulle forhåndsgranske skrifter eller forby trykking, ville det betraktes som en tjenestefeil. Bestemmelsen hindrer imidlertid ikke at pressen selv under kritiske forhold 525.En kammarrätt er en forvaltningsdomstol. Det er fire kammarrätter i Sverige. 526.Wennberg, Eliason, Regner: Yttrandefrihetsgrundlagen, Stockholm 1995, side 11. 527.Håkan Strömberg: Tryckfrihetsrätt, 12. opplag, Lund 1997, side 14. 528.Se SOU 1999:30 Yttrandefriheten och konkurrensen, Förslag til mediekoncentrationslag m.m.
NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 275 frivillig underkaster seg tilbakeholdenhet og rådfører seg med offentlige myndigheter. I YGL 1:3 finnes et tilsvarende forbud mot forhåndssensur av radioopptak og lydbåndopptak. For filmer, videogram og andre opptak av rørlige bilder som vises offentlig gjelder imidlertid et unntak fra forbudet mot forhåndssensur. Etter 1:3, 2. ledd kan det gis tillatelse til gjennom lov å innføre regler om forhåndsgranskning av filmer og videogram som vises offentlig. Dette er gjort gjennom lov om granskning og kontroll av filmer og videogram (filmgranskningslagen). 529 Granskningen utføres av Statens biografbyrå. 530 For filmer som ikke skal vises offentlig gjelder samme forbud mot sensur som for andre fremstillinger etter YGL og trykte skrifter etter TF. Det kan altså ikke foretas sensur av filmer og videogram som spres over disk, per postordre eller liknende. Sensurforbudet gjelder ikke kun forhåndsgranskning, men også andre tiltak fra myndighetenes side som hindrer at en fremstilling faktisk blir offentliggjort. Dette omtales som forbud mot «hindrande åtgärder», jf. TF 1 :2, 2. ledd TF og YGL 1: 3, 1. ledd, 2. pkt. Det innebærer at offentlige myndigheter ikke har adgang til å hindre ytringer på bakgrunn av deres innhold på annen måte enn det som er lovlig etter TF og YGL, f. eks. gjennom beslag eller konfiskering av straffbart materiale. Som en del av forbudet mot sensur og «hindrande åtgärder» er retten til å inneha teknisk utrustning som er nødvendig for å kunne ta imot innhold i radioprogram og oppfatte innholdet i filmer grunnlovfestet i YGL. Det offentlige kan heller ikke uten hjemmel i YGL forby etablering av nett for sending av radioprogram. Dette utgjør som nevnt en grunnlovfestet side av informasjonsfriheten. Retten til å inneha teknisk utrustning er begrunnet i at det ikke skal være mulig å hindre mottak av informasjon på bakgrunn av innholdet i ytringene. Forbudet mot inngrep gjelder imidlertid ikke dersom inngrepet er begrunnet i andre forhold, slik som offentlig orden eller sikkerhetsgrunner. Etter kap. 10 i TF er det mulig for Justitiekanslern å ta beslag og gi forbud mot utgivelse av et skrift før tiltale tas ut, jf. TF 10:2. Forutsetningen er at den straffbare handlingen hører under offentlig tiltale. Justitiekanslern må ta ut tiltale innen tre uker etter at meddelelse om beslaget ble fattet, jf. 10:4. Etter at tiltale er tatt ut er det retten som avgjør spørsmålet om fortsatt beslag. Forutsetningen for beslag er at konfiskeringsdom er mulig. Beslag bør imidlertid kun besluttes hvis det fyller et praktisk formål, altså ikke hvis skriftet har blitt spredd slik at det er meningsløst å forsøke å begrense skadevirkningene. Dette har visse likhetspunkter med det vi i norsk rett kaller midlertidig forføyning. Det er imidlertid klare forskjeller i og med at midlertidig forføyning må avgjøres av domstolene. Uansett er muligheten til å ta beslag i svensk rett en form for forhåndskontroll av ytringer. Når det gjelder beslag av filmer og lydopptak, viser YGL 7:3 til de nevnte bestemmelsene i TF. Det ser forøvrig ikke ut som om adgangen til å ta beslag har blitt problematisert i Sverige i forhold til forbudet mot forhåndssensur. Det eksisterer ikke noe generelt forbud mot forhåndssensur eller forbud mot «hindrande åtgärder» i RF. 529.1990:886. 530.Det er interessant å merke seg at den øvre aldersgrense for film er 15 år i Sverige og altså ikke 18 år som i Norge. Dette har ifølge Statens filmtilsyn ikke ført til at flere filmer blir forbudt eller klippet i Sverige.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224: NOU 1999: 27 Kapittel 7 «Ytringsfr
Page 273: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?