«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 158 Storbritannia Injurieretten i Storbritannia (særlig England) er kjennetegnet ved såkalte «defences», dvs. anførsler som kan gjøre injurien rettmessig, jf. "Innføring av et skille mellom fakta og vurderinger" i kap. 6.2.3.3 og kap. "Begrensninger i lov og praksis" i 9.6.2. De tre tradisjonelle forsvar er «sannhet», «rimelig kommentar» [fair comment] og «kvalifisert ytringsprivilegium». Innholdet i den siste gruppa har vært under forandring, og en betydelig endring kan ha kommet med dommen i Reynolds v Times Newspapers Ltd i 1998. 280 Det ble da uttalt at spredning av faktiske gale opplysninger som skader omdømme til offentlige personer kan være tillatt. Domstolen sa at det «demokratiske imperativ» tilsier at ytringsfriheten om offentlige saker trenger særlig beskyttelse og at det rommet for kritiske ytringer som blir tilbake når den sivile injurieretten har tatt sitt, blir for lite. Britisk rett er konstruert på en annen måte enn den norske, men ved nærmere gjennomgang av den aktuelle saken 281 ser man en regel ikke ulik den kommisjonen foreslår: Så lenge man er i aktsom god tro med hensyn til sannheten i beskyldningen, kan man ikke gjøres ansvarlig. Sør-Afrika Også i Sør-Afrika har det nylig skjedd større endringer. Ved dom av 29. september 1998 slo Høyesterett (The Supreme Court of Appeal) fast at ansvar kan unngås dersom ytreren var i aktsom god tro med hensyn til beskyldningens sannhet. 282 I dommen – som inneholder en grundig gjennomgang av rettstilstanden i flere andre stater – sies det at «strict liability» har blitt avvist av US Supreme Court i Gertz v Robert Welch, Inc, av den tyske Forfatningsdomstolen i Schmid v Der Spiegel (1961), 283 av EMD i Lingens v Austria (1986), av domstoler i Nederland, av the English Court of Appeal, av the High Court of Australia i Lange v Australian Broadcasting Corporation (1997) og the High Court of New Zealand i Lange v Atkinson and Australian Consolidated Press NZ Ltd (1997). Drøftelsen i dommen er bygd rundt forståelsen av det romerrettslige begrepet animus injuriandi, og man kommer fram til at dette innebærer et vilkår om at injurien bare kan være ulovlig når det foreligger ønske om eller man har til hensikt å injuriere. Den som var i aktsom god tro med hensyn til sannheten mangler et slikt ønske eller en slik hensikt. Australia I Lange v Australian Broadcasting Corporation 284 utvidet australsk høyesterett systemet med kvalifisert ytrings- og referatprivilegium til også å dekke 280.Se nærmere Kevin Williams: Defamation and public interest speech, Tolley?s Communications Law, Vol 3 No 6 1998, s 217. Dommen, [1998] 3 All ER 961, er avsagt av Court of Appeal og er påanket. 281.I dommen oppstilles følgende 3-trinns test for å godta usanne beskyldninger: 282.National Media Ltd and others v. Bogoshi. 283.BVerfGe 12, 113. Henvisningen til denne dommen synes noe misforstått, da den etter vår forståelse gjelder provokasjon og vurderende utsagn - ikke faktiske påstander: «Die Wahrnehmung berechtigter Interessen deckt auch Gegenäu!erungen in der Presse, die der Art eines Presseangriffs und seiner Wirkung auf die öffentliche Meinungsbildung entsprechen (Art. 5 I und II GG; § 193 StGB)». 284.189 CLR 52O, 1997
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 159 offentliggjøring til «the general public» av usanne, ærekrenkende beskyldninger «in the field of political discussion». Dette gir ikke media frie hender – som vilkår for frifinnelse må det før offentliggjøring foreligge «reasonableness of conduct». 285 6.2.3.2.5 Oppsummering En grunnlovsfesting av at ingen kan stilles rettslig til ansvar for at en påstand er usann når den er framsatt i aktsom god tro, vil neppe lede til de helt dramatiske endringer. Noen slike ytringer er allerede i dag tillatt etter strl. § 249 nr. 3. Andre utsagn går fri etter en totalvurdering opp mot læren om rettsstridsreservasjon. Største gevinst vil ligge i at bestemmelsen bidrar til opprydning og klargjøring. 286 Det vil være en mangel ved Grl. § 100 om den er taus med hensyn til skyldkrav. I 1814 så man grunnlovsfesting av skyldform som påkrevet, og det er liten grunn for vår kommisjon til å sanksjonere hele den bortfortolkningen av skyldkravet som senere har skjedd i norsk injurierett. Tvert om må det være vår oppgave å restaurere noe av den viljen til åpen og robust debatt som gjorde seg gjeldende i 1814. Slik restaurering er nødvendig for å virkeliggjøre de prosesser som ytringsfriheten skal verne, og da særlig det demokratiske ordskiftet, se "Demokratiprinsippet" i kap. 2.2.3. Feilaktige utsagn er ikke er til å unngå i en fri debatt og det må gis en viss åpning nettopp for slike utsagn om ytringsfriheten skal få pusterom nok til å overleve. Det vil gi for trange rammer om man ikke fritt kan si det man i aktsom god tro mener er riktig. Dagens – i utgangspunktet objektive – ansvar for sannhet gir for stor risiko for at sanne opplysninger ikke kommer fram fordi avgiver av ytringene frykter at han eller hun ikke kan oppfylle rettens strenge krav til bevis. Et system som ikke gir rom for feil selv ved aktsomhet er for strengt, særlig når kravet rettes mot et av demokratiets viktigste redskap – den kritiske ytring. 287 Også sannhetsargumentet kan etter omstendighetene tale for at uriktige påstander offentliggjøres. Så lenge de uriktige oppfatningene forblir hos den enkelte eller i små miljøer vil de ikke bli korrigert. De uriktige antakelsene vil bli ansett som sanne. Det er først når de offentliggjøres at de kan tilbakevises av de som eventuelt vet bedre eller som sitter på andre bevis. 288 Vi så at Holberg mente muligheten for å «igiendrive ugrundede Fabler» var et viktig argu- 285.«Reasonableness of conduct» er nærmere forklart slik: «Whether the making of a publication was reasonable must depend upon all the circumstances of the case. But, as a general rule, a defendant's conduct in publishing material giving rise to a defamatory imputation will not be reasonable unless the defendant had reasonable grounds for believing that the imputation was true, took proper steps, so far as they were reasonably open, to verify the accuracy of the material and did not believe the imputation to be untrue. Furthermore, the defendant's conduct will not be reasonable unless the defendant has sought a response from the person defamed and published the response made (if any) except in cases where the seeking or publication of a response was not practicable or it was unnecessary to give the plaintiff an opportunity to respond.» 286.Det er unødvendig og uheldig å måtte frifinne ved hjelp av den diffuse rettsstridsreservasjonen i situasjoner der klarere regler kan gis. Som det er blitt uttrykt av Alf Ross: Virkelighed og Gyldighet i Retslæren, København 1934, side 356, er bruken av rettsstridighetsreservasjonen ofte et slags armodstegn fra lovgivers side: «i Tilfælde hvor man har svært ved at finde et fyldestgørende Udtryk for Uretsfølgens Betingelse,skydes Ordet»retstridig«eller et lignenede i Brechen som en Stødpude, skabt gennem et Begreb, der er tomt nok til i paagældende Tilfælde at kunne anvendes til, hvad det skal være.» (Her sitert fra Johs. Andenæs: Alminnelig strafferett, 3. utg., Oslo 1989, side 145.)
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108: NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfr
Page 157: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?