«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 318 9.9.4 Kringkastingskonsesjon Også i USA, som har et av verdens mest liberalistiske mediesystemer, er kringkastingsvirksomhet gjenstand for reguleringer. De store TV- og radioselskapene er private, men det finnes også mange ikke-kommersielle allmennkringkastere som mottar offentlig støtte. Det har siden 1927 eksistert nasjonal lovgivning på kringkastingsområdet som bl. a. gir grunnlag for frekvenstildelinger. Det het da, med en formulering som fortsatt er gjeldende, at alle kringkastere må operere i overensstemmelse med «the public interest, convenience and necessity». USA har et føderalt og i prinsippet uavhengig organ, Federal Communications Commission (FCC), som har i oppgave å regulere «interstate and international communications by radio, television, wire, satellite and cable». Ved siden av teknologisk relaterte oppgaver, er reguleringen av etersendt radio og TV samt kabelsendinger, grunnleggende orientert ut fra to prinsipper: sikring av reell konkurranse og sikring av mangfold (diversity). Det ligger til grunn for tenkningen om dette at frekvenser er en naturressurs som eies av folket. Dette ble klart uttalt av FCCs formann Newton Minow i 1961: «the people own the air». Ved tildeling av frekvenser (konsesjon) skal FCC som utgangspunkt ikke styre de programmer som kringkastes, men det gis likevel noen innholdsmessige reguleringer. Det er bl. a. gitt programregler om såkalte «anstendige programmer» og det er ilagt begrensninger mht. hvor mye reklame som kan sendes under barneprogram. Nylig ble det gitt regler som omfatter alle TV-stasjoners plikt til å sende opplysende barne-TV. I en avgjørelse av US Supreme Court fra 1969 ble det uttalt at publikums informasjonsfrihet er overordnet kringkasternes rett til å ytre seg. 627 Publikums rett til å motta ideer av sosial, politisk, moralsk og estetisk art, må ved konflikt gå foran kringkasternes ytringsfrihet. Generelt kan sies at forholdet mellom offentlig allmennkringkasting og kommersiell kringkasting og graden av regulering på dette området har variert avhengig av hvem som har sittet med den politiske makten. 9.9.5 Informasjonskrav Selv om US Supreme Court ikke har uttalt at First Amendment implisitt inneholder en garanti om tilgang til offentlig informasjon, har domstolen uttalt at bestemmelsen begrenser det offentliges myndighet til å holde tilbake visse typer informasjon. Den generelle retten til offentlig informasjon følger på føderalt nivå av Freedom of Information Act fra 1966. Offentlighet er hovedregelen, ikke et unntak. Unntak kan imidlertid gjøres for bl. a. klassifisert informasjon, slik som opplysninger som angår USAs forsvars- og utenrikspolitikk, opplysninger om personlige forhold, opplysninger av forretningsmessig karakter og opplysninger i forbindelse med en pågående juridisk prosess. Unntaksreglene innebærer, avhengig av type opplysninger, enten en taushetsplikt eller en taushetsrett for forvaltningen. Å publisere klassifisert informasjon kan kun være straffbart hvis det er snakk om publisering av navnet til en etterretningsagent. Enhver har lik rett på informasjon. Det er altså ikke noe skille mellom journalister og andre. Det er det offentlige som bærer bevisbyrden for at informasjonen rettmessig er holdt tilbake. En person som uriktig er nektet informas- 627.Red Lion Broadcasting v FCC, 1969.
NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 319 jonen kan gå til domstolene for å få en rettslig kjennelse på at informasjonen er offentlig. For såkalte «whistle blowers» har US Supreme Court uttalt at First Amendment beskytter deres ytringer hvis de er av offentlig interesse og hvor hensynet til ytringsfriheten veier mer enn det offentliges interesse i å fremme et effektivt arbeidsliv. 9.9.6 Infrastrukturkrav: Eierkonsentrasjon Pressen er underlagt generelle eierskapsreguleringer («antitrust»-lover), men First Amendment har blitt tolket slik at den beskytter pressen for enhver spesialregulering rettet direkte mot dens virksomhet. Bestemmelsen beskytter pressen mot inngrep fra det offentlige, inkludert spesielle begrensninger på eierskap, men den tolkes ikke slik at den gir positive rettigheter, slik som allmennhetens rett til en mangfoldig presse. Det vi kaller infrastrukturkravet kan dermed ikke her sies å stå sentralt i amerikansk rett. I motsetning til den trykte presse har imidlertid elektroniske media vært gjenstand for spesielle reguleringer, slik som regulering av eierskap. Bakgrunnen for dette skillet mellom mediene er det offentliges eierskap og det begrensede antall frekvenser. Det er regler for hvor mange TV- og radiostasjoner en person eller et selskap kan eie. Den trykte presse er indirekte berørt av eierskapsreguleringene i og med at disse inkluderer et forbud mot krysseierskap, for en enkelt eier av TV-stasjoner og aviser i den samme byen eller på det samme markedet. Den føderale kommunikasjonsloven fra 1934 slår fast at utenlandske myndigheter, personer eller selskap ikke kan ka konsesjon for kringkasting. Målet har vært å ivareta den nasjonale sikkerheten i tilfelle av krig. 9.9.7 Noen andre spørsmål I motsetning til det som er vanlig i en rekke europeiske stater eksisterer det i USA ingen spesiell tilsvarsrett. US Supreme Court har snarere ansett en regel som påbyr en avis å trykke et tilsvar fra en politisk kandidat som har blitt kritisert for stridende mot First Amendment, fordi dette ville være et inngrep i redaktørens rett til selv å redigere sin avis. Loven det var snakk om i det aktuelle tilfellet krevde imidlertid ikke at materialet som tilsvaret var rettet mot var injurierende. Dommen holdt åpent hvorvidt en regel som gir fornærmede mulighet til å imøtegå injurier ved å kreve at aviser korrigerer den usanne opplysningen, ville være i strid med konstitusjonen. Flere amerikanske eksperter på injurierett har foreslått korrigering og tilbakekall av usanne ytringer som et substitutt for sivile søksmål ved injurierende ytringer. En slik alternativ fremgangsmåte vil kunne være til fordel for både den fornærmede og fornærmende part. Undersøkelser tyder på at mange som saksøker på grunn av injurier ført og fremst er interessert i å få korrigert den falske påstanden, og ikke i økonomisk erstatning. Erstatningene i USA har generelt nådd et meget høyt nivå. En grunn til dette er at det også utbetales penger for såkalte «punitive damages» (straffeerstatning). Dette er erstatning som går utover kompensasjonen for det økonomiske tapet som følger av krenkelsen av æren eller omdømmet Hvis en publikasjon i dag korrigerer en usann ytring eller åpner for et tilsvar, vil dette kunne føre til et utenrettslig forlik og det kan redusere erstatningsbeløpet.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 317: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 329 and 330: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 355 and 356: NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 369 and 370:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?