«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 110 5.1.4.3 Kan konvensjonsvern erstatte grunnlovsvern? På dette grunnlag kan vi gå tilbake til spørsmålet om det konstitusjonelle vernet for ytringsfrihet har utspilt sin rolle i en tid da EMK art. 10 og andre bestemmelser i internasjonale konvensjoner spiller en stor og økende rolle. Det er for tiden en viss tendens til å gi et bekreftende svar. Traktatfestede normer, derunder normer om menneskerettigheter, kommer gjerne til gjennom kompromisser bygget på landenes ulike primærsyn. Da kan det ikke lett bli tale om mer enn et minste felles multiplum: Konvensjoner på europeisk nivå kan ikke gi mer omfattende vern mot statsmakten i det enkelte land enn det er mulig å få 40 eller flere svært ulike land – og de representanter for disse land som til enhver tid er medlem av Europadomstolen (EMD) – til å gå med på. Det blir ikke lettere når synspunktene til langt over 100 land skal forenes. At Norge må sørge for å oppfylle de minimumsstandarder for ytringsfrihet som det er mulig å få et stort antall land med svært varierende tradisjoner til å gå med på, bør i dag ikke by på strid. Men det er ikke dermed klart at vårt land uten videre skal si seg tilfreds med å ligge på et slikt nivå. Etter kommisjonens syn er det iallfall på visse punkter grunn til å strebe høyere. Nå må vi selvsagt ikke glemme den videreutvikling av konvensjonsvernets innhold som skjer gjennom rettspraksis i Strasbourg. Men denne utviklingen er avhengig av at omkring 40 dommere når frem til og vedlikeholder en rimelig grad av konsensus om de skritt som tas. Nasjonale domstoler vil ikke uten videre ta mål av seg til å overgå Europadomstolen i dynamisk tolkning av EMK selv; dette gjelder uten hensyn til at konvensjonen er trukket inn i nasjonal rett gjennom lovgivning. I Norge har Høyesterett nylig formulert en slik holdning: «For at en norsk domstol skal ha grunnlag for å fravike det som følger av nasjonale prosessregler, må den avvikende regel som kan bygges på folkerettslige kilder, fremtre som tilstrekkelig klar og entydig til at den bør tillegges en slik virkning. Særlig må dette gjelde, antar jeg, dersom det blir tale om å endre en rettstilstand som bygger på klar og innarbeidet norsk lovgivning eller praksis. Ved bedømmelsen av hvorvidt en avgjørelse truffet av en internasjonal domstol skal gis en slik virkning i nasjonal rett, er det også av betydning om den bygger på et saksforhold i faktisk og rettslig henseende, som er jevnfør[bart] med det som foreligger til avgjørelse for den norske domstol.» 196 Høyesteretts holdning i denne saken har vunnet tilslutning i menneskerettslovens forarbeider. 197 Så lenge en såvidt restriktiv holdning ligger fast, gir det ytterligere støtte til at EMK bare kan gi et minimumsvern som Norge – og de øvrige nordiske land – ikke uten videre bør slå seg til ro med. Det er også grunn til å peke på at hovedvekten av menneskerettsvernet i praksis ikke vil kunne hvile på det sentrale, felleseuropeiske apparat. Hvis statene ikke selv tar et hovedansvar, vil systemet bryte sammen under vekten av økende saksmengde. Dette betyr at de nasjonale lovgivere og domstoler under enhver omstendighet kommer i forgrunnen. 196.Rt. 1994/610 på side 616-617, jf. side 1683. 197.Se Ot. prp. nr. 3 (1998-99) side 40-41 og 69. Men det er mulig at proposisjonens holdning på dette punkt ble nyansert under lovens behandling i Stortinget, jf. bemerkningene i Innst. O. nr. 51 (1998-99) side 6, spalte 1.
NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 111 Det samme gjelder fordi Europadomstolen, etter læren om at statene skal ha en viss «margin of appreciation», ikke vil gripe inn mot enhver adferd fra statenes side som i utgangspunktet kan fremtre som konvensjonsstridig. Så langt denne marginen er reell, må den innebære at de nasjonale domstoler vil stå friere til å overprøve lovgivningen i eget land: i forholdet mellom myndigheter i samme land har respekten for nasjonale særtrekk ingen meningsfylt plass. I samme retning trekker det at en nasjonal domstol der samtlige medlemmer er oppnevnt av myndighetene i eget land, slik som Høyesterett i Norge, har krav på vel så stor legitimitet som del av en demokratisk statsorden som en domstol der alle dommere bortsett fra én er oppnevnt av andre land, slik som Europadomstolen. I et demokratiperspektiv bør det også nevnes at de rettsregler som norske domstoler bygger på, vil kunne korrigeres gjennom stortingsvedtak om endring i grunnlovens tekst. Noe tilsvarende kan ikke skje under EMK, som bare kan endres med tilslutning fra samtlige medlemsland. Vernet etter EMK art. 10 og nasjonal lovgivning kan altså ikke erstatte det vern som ligger i grunnlovens sterkere gjennomslagskraft i nasjonal rett. På dette punkt har det en viss interesse å nevne at inkorporering av EMK i den nasjonale rett ikke har hindret Sverige, Finland og Island i å reformere bestemmelsene om ytringsfrihet i sine nasjonale grunnlover. Målet må være å nå frem til mest mulig klar og presis grunnlovsregulering på grunnlag av nasjonale forhold og behov. Kommisjonen finner det selvsagt at slike regler må respektere de minstekrav som følger av bl. a. EMK. Men vi bør ikke uten videre nøye oss med det minstenivå for vern av ytringsfrihet som trer frem av EMK og andre internasjonale konvensjoner. 5.1.5 Grunnloven og det internasjonale samfunn Vern av ytringsfrihet gjennom mest mulig presise bestemmelser i vår egen grunnlov kan også bidra til å sikre ytringsfriheten bedre vern i det internasjonale samfunn. Dersom slike bestemmelser blir vedtatt, vil det for det første gjøre det lettere for Norge, med sine ambisjoner om å lede an i forsvaret for menneskerettigheter og demokrati, å vise at verdier som vi fremhever overfor andre, også blir tatt på alvor hjemme hos oss selv. Det vil også gi oss anledning til å vise til vår egen grunnlov som potensiell standard for ytringsfrihet i andre land. Omvendt kan det tenkes at fremmede land forsøker å få norske myndigheter til å motarbeide eller endog forby offentlig kritikk mot vedkommende regjering. Slik som i saken om fathwaen mot Salman Rushdie kan det også skje at Norge blir utsatt for press med sikte på å motvirke spredning av andre slags ytringer. Og det kan tenkes situasjoner der norske myndigheter selv ser seg tjent med å motvirke debatt om og kritikk mot fremmede regjeringer eller deres politikk; visse sider av den såkalte «finlandiseringen» under den kalde krigen gir ett av mange mulige eksempler. Grunnlovsvern for ytringsfrihet kan gi myndighetene et verdifullt argument overfor forsøk på internasjonalt press i retning av å begrense offentlig debatt og kritikk, og det kan bidra til å vanskeliggjøre forsøk på nasjonal «selvsensur». Både kravet om 2/3 flertall og den treghet som følger av reglene i Grl. § 112, vil gi mer solid vern enn ytringsfrihet som bare bygger på bestemmelser i ordinær lov.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60: NOU 1999: 27 Kapittel 3 «Ytringsfr
Page 109: NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfr
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?