«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 112 På begge punkter kan visse begrensninger likevel tenkes innført gjennom ordinær lov. Men dette gjelder bare i den utstrekning grunnlovsbestemmelsene gir plass for slike tiltak eller når «konstitusjonell nødrett» unntaksvis måtte åpne for inngrep som Grunnloven ellers forbyr. 198 5.2 Grunnlovsvernet Det fremgår av "Grunnlovens oppgaver" i kap. 5.1 at det viktigste rettslige vern om ytringsfriheten ligger i Grunnloven. Det gjelder først og fremst Grunnloven § 100 som kommisjonen er spesielt pålagt å vurdere med tanke på eventuell nyformulering. Kommisjonen kommer tilbake til forslaget om en ny § 100 etter gjennomgåelsen av de rettslige reguleringer av ytringsfriheten forøvrig, kfr. "Grunnlovsforslag" i kap. 10. Det er imidlertid også andre paragrafer i Grunnloven som berører ytringsfriheten. I § 66 heter det således om stortingsrepresentantene at ikke «kunne de udenfor Storthingets Forsamlinger drages til Ansvar for deres der ytrede Meninger». Dette ytringsfrihetsprivilegium nyter stortingsrepresentantene av hensyn til den fri diskusjon i Stortinget. På den ene side kan denne paragraf sies å demonstrere et sentralt poeng med ytringsfrihet, nemlig dens spesielle betydning for den politiske samtale, ved at det etableres ansvarsfrihet for folkets valgte representanter når de diskuterer på det som forutsettes å være politikkens hovedarena. 199 Skal den politiske diskusjon virkelig være fri, fordres det en nær total ytringsfrihet. Paragrafen reflekterer naturligvis også en tillit til representantenes sunne skjønn og ansvarsfølelse. Paragraf 66 er, slik den er blitt praktisert, vel begrunnet og bør ikke endres. På den annen side bør det understrekes at § 66 representerer den – i et komplisert system nødvendige – unntagelse som bekrefter det som må være systemets regel, nemlig at ytringsfrihetsprivilegier i prinsippet er ytringsfriheten fremmed, idet denne frihet etter sin natur skal være et «privilegium» for alle. 200 Grunnloven § 84 om at «Storthinget bør holdes for aabne Døre» har vi referert til i forskjellige sammenhenger. Den berører ytringsfriheten ved at den etablerer møteoffentlighet i Stortinget. Kommisjonen foreslår ingen forandring i denne paragraf. I den nye § 100 foreslås dog en utvidet grunnlovsbeskyttelse av møteoffentlighet idet det foreslås at den skal omfatte rettsmøter og folkevalgte organer i stat og kommune utenom Stortinget. Dette er en del av grunnlovsfestingen av offentlighetsprinsippet, og i overensstemmelse med gjeldende lov og praksis. Grunnloven § 110 b, 2. ledd gjelder rett til kunnskap om naturmiljøet. Det er referert til denne paragraf i forbindelse med den alminnelige informasjonsplikt, kfr. "Informasjonsplikt" i kap. 5.4.2. Heller ikke denne paragraf er det 198.Ola Rambjør Heide: Konstitusjonell nødrett – sett i lys av Den europeiske menneskesrettighetskonvensjon artikkel 15, Tano Aschehoug 1998. 199.Det forutsettes at de retter seg etter Stortingets forretningsorden. 200.Det er dog slik at det for visse nødvendige samfunnsfunksjoner eksisterer en ytringsplikt til hvilken det er knyttet ytringsprivilegium eller bestemmelser om at man ikke – i alle henseende – står rettslig ansvarlig for ytringen. Det gjelder, i ulik utstrekning og under ulike vilkår, bl. a. for dommere, vitner, sivilombudsmannen og offentlige granskningskommisjoner, jf. strl. § 253 og "Rettshistorie" i kap. 6.2.3.2.2. Det er viktig å slå fast at vitenskapsfolk eller journalister f. eks. ikke bør ha noe ytringsprivilegium, kfr. diskusjonen i "EMK" i kap. 6.2.3.2.3.
NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 113 noen grunn til å endre. Det kan naturligvis diskuteres om det ville være hensiktsmessig med en mer omfattende grunnlovsfesting av informasjonsplikten etter tema eller område, ved f. eks. at også informasjoner om helsemessige forhold ble tatt inn i Grunnloven (kfr. "Informasjonsplikt" i kap. 5.4.2). Kommisjonen har ikke funnet grunn til å foreslå dette. (Den vil dog påpeke at siste ledd i den foreslåtte nye grunnlovsparagraf 100 om plikten til å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, dekker en almen informasjonsplikt, kfr. "Infrastrukturkrav" i kap. 5.3, "Informasjonsplikt" i kap. 5.4.2 og kap. "Nærmere om 6. ledd" i 10.3.8). Det er grunn til å påpeke at den norske Grunnlov ikke har en alminnelig bestemmelse om privatlivets fred ut over § 102s forbud mot «Hus-Inkvisitioner». En slik almen bestemmelse finner vi i flere grunnlover, blant annet i den danske grunnlovs § 72 og i EMK art. 8. Disse paragrafer gir en ekstra beskyttelse for ytringsfriheten i privatsfæren i forhold til den offentlige sfære. I norsk rett er dette et noe uklart område (kfr. "Privatlivets fred" i kap. 6.2.2). Ytringsfrihetskommisjonen er av den oppfatning at det beste ville vært om den norske Grunnlov hadde hatt en paragraf om privatlivets fred. Med en slik paragraf ville forslaget til ny § 100 kunnet ha en noe annen utforming. Det fjerde ledd i kommisjonens forslag til grunnlovsparagraf, som gjelder forbudet mot forhåndssensur, kunne da vært begrenset til forbud mot forhåndssensur ved offentliggjøring, og det unntak fra forbud som går på brevsensur i anstalter, kunne vært sløyfet i denne paragraf. Privatlivets fred omfatter langt mer enn bare ytringsfrihet. Et forslag til en egen grunnlovsparagraf om privatlivets fred ville krevet en egen utredning og gått ut over kommisjonens mandat. Kommisjonen har derfor begrenset seg til å legge forslaget om forbud mot forhåndssensur av private ytringer, med tilhørende unntak, inn i ytringsfrihetsparagrafen. 5.3 Infrastrukturkrav I det følgende skal vi gå fra grunnlovsnivå til lovsnivå. I første omgang skal vi se på det positive rettslige vern om ytringsfriheten (inkludert informasjonsfrihet) som finnes på dette nivå. Det infrastrukturkrav som det er henvist til flere steder ovenfor, har fått sitt uttrykk i den foreslåtte grunnlovsparagrafs siste punktum. Det har vært maktpåliggende for kommisjonen å få understreket viktigheten for ytringsfriheten av hele det brede institusjonelle arrangement som favner fra skolevesenet via biblioteker, universiteter og høyskoler, forlagene, mediene, momssystemet, økonomiske støtteordninger m.m. De rettslige reguleringer som går direkte på ytringsfriheten er en relativt liten del av hele dette arrangement. Det offentliges oppgave i sammenheng med dette infrastrukturkrav er imidlertid omfattende. Denne oppgave omfatter vesentlige deler av kulturpolitikken gjennom bevilgninger og støtteordninger. Det innebærer videre at de rettslige reguleringer i bredere forstand, det vil si de lover som regulerer de nevnte institusjoner, og som dermed mer indirekte er relevante for ytringsfriheten, er omfattende. Det gjelder lovregler som pålegger det offentlige plikter som positivt er med på å verne ytringsfriheten ved at de forplikter det offentlige til å opprette og styrke det offentlige rom og den offentlige samtale. Det viktigste positive vern om ytringsfriheten på lovsnivå ligger her og er altså av indirekte art.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62: NOU 1999: 27 Kapittel 4 «Ytringsfr
Page 111: NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfr
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?