«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 4 ikke lar seg forsvare holdt opp mot de tre begrunnelsene, kan ikke vedtas eller håndheves, jf. 2. ledd, 1. og 2. punktum. Restaurert skyldkrav Kommisjonen går inn for at ingen skal kunne stilles rettslig til ansvar for påstander framsatt i aktsom god tro, selv om påstanden i ettertid viser seg å være usann, jf. 2. ledd, 3. punktum. Dette vil gi en friere offentlig debatt, og innebærer en delvis restaurering av det bortfortolkede skyldkravet i nåværende § 100. Frimodige ytringer Kommisjonen vil videreføre dagens bestemmelse om at «Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte», jf. 3. ledd. Bestemmelsen, som omfatter alle ytringer av allmenn interesse, setter grenser både for rettslig sanksjonerte inngrep og private, avtalebaserte inngrep i ytringsfriheten. Generelt forbud mot sensur Kommisjonen går inn for at dagens forbud mot forhåndssensur av trykt skrift bringes videre og utvides til å omfatte enhver ytring, uavhengig av medium. Dagens filmsensur for personer over 18 år må derfor avskaffes. Regler som hindrer fri etablering av kanaler ut i det offentlige rom kan bare opprettholdes i den utstrekning de er begrunnet i tekniske forhold, jf. 4. ledd. Kommisjonen legger til grunn at 4. ledd må tolkes slik at vilkårene for bruk av midlertidige forføyninger mot ytringer blir innskjerpet. Tilsvarende kan det ikke på forhånd nedlegges forbud mot demonstrasjoner utelukkende pga demonstrasjonens innhold. Forslaget åpner for unntak fra forbudet mot forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler i den utstrekning det er nødvendig for å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder, og visse former for brevsensur i fengsler og andre institusjoner. Aldersgrenser for film, video og dataspill m. m. kan derfor opprettholdes. Offentlighetsprinsippet Kommisjonen foreslår grunnlovsfesting av borgernes informasjonskrav overfor forvaltning og domstoler. Unntak i dokumentoffentlighet og møteoffentlighet kan bare vedtas når særlig tungtveiende hensyn gjøre dette nødvendig, jf. 5. ledd. Statens ansvar for borgernes faktiske ytringsmulighet I grunnlovsforslagets 6. ledd påpekes statens ansvar for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Med dette blir statens ansvar for individers og gruppers faktiske ytringsmulighet synliggjort. Vedlikehold og utvikling av det offentlige rom løftes fram som et viktig offentlig ansvar, i tråd med hva som lenge har vært erkjent av den norske stat. Det kan her vises til det offentliges finansiering av allmennskolen og universitetene, det offentliges støtte til kunst og medier på norsk og på minoritetsspråk og offentlig støtte til organisasjoner m. m. Videre kan det vises til allmennkringkasternes særlige
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 5 oppgaver og forpliktelser, samt regler mot monopolisert eierskap av massemedier. 1.1.2 Kort om de enkelte kapitler I "Hvorfor ytringsfrihet" i KAPITTEL 2 identifiseres de fem rettsforhold som drøftes i utredningen og som alle er omfattet av vårt forslag til ny Grl. § 100. Dette er klassisk ytringsfrihet, informasjonsfrihet og retten til taushet, jf. forslaget 2. og 3. ledd, informasjonskrav, jf. forslaget 5. ledd og infrastrukturkrav, jf. forslaget 6. ledd. De tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet – sannhetsprinsippet, demokratiprinsippet og autonomiprinsippet – blir presentert og underkastet en grundig drøftelse. De tre begrunnelsene henger sammen og har sine røtter i opplysningstiden, knyttet til den vitenskapelige rasjonalitet, til et begrep om individuelle rettigheter og til en samfunnsform der man skiller mellom en offentlig og en privat sfære. Kjernen i de tre prinsippene gir et universelt forsvar for ytringsfriheten, mens andre argumenter for ytringsfrihet vil være mer situasjonsbetinget. I sannhetsprinsippet ligger en vitenskapelig tenkemåte med dens postulat om at sannheten nås gjennom en prosess som er verdslig, kulturuavhengig og dialektisk. Det siste innebærer at sannheten nås gjennom meningsutveksling der framsatte påstander korrigeres i konfrontasjon med andre meninger, og dette forutsetter ytringsfrihet. Vi er alle feilbarlige og vår innsikt påvirkes av personlige begrensinger, irrasjonalitet og maktforhold. Ved å høre motargumenter minskes innflytelsen av slike begrensninger og bedre innsikt kan nås. I demokratiprinsippet ligger at det må være offentlighet omkring de viktige samfunnsprosesser, og forut for valg og viktige beslutninger må det finne sted en fri meningsutveksling. De kommunikative eller deliberative aspekt ved demokratiet er like viktig som de demokratiske beslutningsprosedyrer. Ytringsfriheten, og da ikke minst åpenheten, er et konstituerende element ved demokratiet. Den må diskuteres, men den kan ikke i seg selv gjøres til gjenstand for demokratisk votering fordi demokratiets grenser går ved dets mulighet til å oppheve seg selv. Autonomiprinsippet – eller individets frie meningsdannelse – bygger på begrepet «det myndige menneske». Dette er verken det kollektivistiske individbegrepet som sier at individet er underordnet hensynet til kollektivet, eller det individualistiske som sier at hensynet til individet går forut for hensynet til kollektivet. Forestillingen om «det myndige menneske» kan sies å representere et tredje standpunkt som overskrider de to andre, og bygger på at det kreves en viss kompetanse (sosialisering eller dannelse) for å kunne fungere som autonomt individ i det åpne samfunn. Denne kompetansen oppnår det enkelte mennesket gjennom å møte andre, høre deres argumenter og prøve deres alternative perspektiver. Gradvis og stegvis utvikles en refleksiv identitet – noe som er et kjernepunkt for det moderne «myndige menneske». Slik vårt samfunn er institusjonalisert med den allmenndannende skole og den løpende meningsutveksling i det offentlige rom, er ethvert voksent menneske å anse som «myndig» i den forstand begrepet her er brukt. I forslaget til ny Grl. § 100, 2. ledd henvises det direkte til disse tre begrunnelsene, som også kan omtales som tre prosesser. Ansvar kan ikke pålegges dersom dette ikke lar seg forsvare i forhold til de tre prosesser ytringsfriheten skal verne. Derfor blir forståelsen av disse tre begrunnelsene av avgjørende betydning for ytringsfrihetens grunnlovsvern.
Page 1 and 2: Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3: NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 7 and 8: NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 55 and 56:
NOU 1999: 27 Kapittel 3 «Ytringsfr
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?