«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 2 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 19
Ytringsfrihet begrunnes normalt ved henvisning til tre prinsipper som korresponderer
med de tre karakteristiske trekk ved opplysningstiden som er
nevnt. Det er sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet («individets frie meningsdannelse»)
og demokratiprinsippet. 7
2.2.1 Sannhetsprinsippet eller forestillingen om den feilbarlige fornuft
Dette prinsipp har sitt utgangspunkt i gjennombruddet for den vitenskapelige
tenkemåte med dens postulat om at sannhet må nås gjennom en prosess som
er verdslig, kulturuavhengig og dialektisk. Det siste innebærer at sannheten
nås gjennom meningsutveksling der fremsatte påstander kan korrigeres i
konfrontasjon med andre meninger. Dette gjelder ikke nødvendigvis for trivielle
påstander som at – to pluss to er fire, men det gjelder for påstander som
inneholder større eller mindre grad av fortolkning. Vi mennesker er feilbarlige,
men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer
og se tingene på andre måter, slik at vi får bedre funderte oppfatninger. Som
feilbarlige trenger vi felles fornuftsbruk. Vi legger merke til at «sannhet» her
ikke innebærer noen forestilling om perfekt innsikt uavhengig av personlige
begrensninger, irrasjonalitet eller maktforhold. Det det innebærer er en forestilling
om at vi ved å høre på motargumenter kan minske innflytelsen av slike
begrensninger, av irrasjonalitet og maktspill, og derved nå bedre innsikt. Det
betyr at ytringsfrihet er nødvendig for at motargumentene skal kunne komme
til orde, og uten at vi kjenner motargumentene, kan vi ikke vite om vi har rett.
Inkvisisjonens rettssak mot Galileo Galilei i 1633 innvarsler gjennombruddet
for den vitenskapelige tenkemåte. Saken gjaldt de nye naturvitenskapelige
teorier som man mente anfektet basis for de tradisjonelle autoritetsforhold. 8
Konflikten i Galilei-saken sto mellom de teologiske makthavere og en representant
for den fri forskning. Det er irrelevant om Galilei hadde rett eller ikke.
Det viktige var prinsippet om fri forskning som innebar fri drøftelse, og som
derfor forutsatte ytringsfrihet. Ja, det kan sies at om Galilei ikke hadde rett, var
det desto viktigere å få hans synspunkter offentliggjort for at de derved skulle
kunne korrigeres. Rettssaken mot Galilei innvarsler en differensieringsprosess
som skulle skape et skille mellom de teologiske og politiske makthavere
på den ene side og et offentlig rom for fri meningsutveksling på den annen.
6. I den svenske utredning SOU 1983: 70 Värna yttrandefriheten. Förslag av yttrandefrihetsutredningen
heter det (side 70) «yttrandefriheten upplevs som et omedelbart givet
värde, som inte skapas men väl kan säkerställas vid lag.» Det som derfor krever begrunnelse
er ikke ytringsfriheten i seg selv «utan ingrepp i den». Her tas et annet utgangspunkt.
Ytringsfriheten er mer utsatt enn det den svenske kommisjon synes å mene. Det
har vist seg nødvendig å minne om begrunnelsene for ytringsfrihet, ikke minst når begrensningene
skal fastsettes.
7. Kfr. Eric Barendt: Freedom of Speech, Clarendon Press, Oxford 1996 side 8-23. Hans kategorier
er: «Mill?s argument from truth», «Free speech as an act of self-fulfilment» og
«The argument from citizen participation in a democracy». Her vil de tre begreper bli
utlagt noe annerledes ut fra Gunnar Skirbekk: «?Din tanke er fri..-.? – om å grunngi det
rettslege vern om ytringsfridom» i d.s.: Vit og Vitskap, Fagbokforlaget 1998.
8. Rettssaken mot Galilei kan sies å være den tredje av de tre store ytringsfrihetssaker i vår
kulturs historie, og som alle gikk på trusseler mot etablerte autoritetsforhold. Den første
var mot Sokrates. Den gjaldt filosofiske overbevisninger. Den annen var mot Jesus av
Nasaret. Den gjaldt religiøs tro og forkynnelse. Med Galilei er vi kommet frem til vitenskapelig
erkjennelse, kfr. Skirbekk, op. cit. side 88-128. Man kan kanskje si at det er en
fjerde stor sak, nemlig den (eller de) mot James Joyce i 1920-årene. Da gjaldt det trusselen
fra kunsten, kfr. "Kunstneriske ytringer" i kap. 2.3.5 Kunstneriske ytringer.