«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 166 lovendring, men det synes ikke absolutt påkrevet sett hen til den status praksis fra Strasbourg har som rettskilde i norsk rett. Det kan derfor anføres at et operativt skille mellom faktapåstander og verdivurderinger allerede må være en del av norsk rett, jf. § 3 i lov 1999/30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). 305 Etter vårt forslag til ny Grl. § 100, 2. ledd vil den nåværende likebehandling av fakta og vurderinger ikke kunne videreføres. Et forbud mot subjektive verdidommer (vurderinger) lar seg vanskelig forene med demokratiargumentet og individets frie meningsdannelse. På den ene siden er det ønskelig at det enkelte mennesket har en rettslig beskyttelse mot usanne, negative påstander om faktiske forhold rundt sin person, kastet fram forsettlig og i uaktsomhet. Men på den andre siden bør den enkelte ikke kunne gis rettslig beskyttelse mot at andre mennesker har negative oppfatninger. De vurderinger andre gir av min karakter og mine handlinger på bakgrunn av tilnærmet korrekte kjensgjerningene, må jeg leve med uten rettslig vern. 306 I et demokrati må borgerne ha frihet til å vurdere ulike forhold ulikt, så mens en politiker for noen er landets redning, er vedkommende for andre jevngod med en landsforræder. Som vist i "Makt og ytring" i kap. 3.1 bør autoritative fortolkninger av virkeligheten være et fremmedelement i et moderne samfunn. Nøkkelen til dette er imidlertid at premissene gjøres kjent eller allerede er kjent, slik at mottakerne av ytringene – opinionen – selv kan ta stilling til om de er enig i den oppsummerende vurderingen eller ikke. Kommisjonen legger til grunn at urimelige konklusjoner ikke vil finne fotfeste hos det store flertall i folket, og at dette er det beste vern som kan tilbys. Man må finne seg i å slåss om opinionen. Dersom man ikke vinner dens gunst gjennom argumentasjon, bør det ikke være mulig å gå til domstolene og be om et annet resultat. Innføringen av et skille mellom fakta og vurderinger vil redusere behovet for å bruke rettsstridsreservasjon som grunnlag for frifinnelse. Det er i seg selv et gode. 307 Skillet mellom fakta og vurdering vil imidlertid ikke avskaffe rettsstrid som vilkår i injurieretten – manglende rettsstrid vil fortsatt kunne være en nødutgang i andre sammenhenger. Sammen med kravet om at ingen kan straffes for påstander framsatt i aktsom god tro, som etter det skillet som her er drøftet bare vil få betydning for faktapåstander, mener vi å ha pekt ut retningen mot et friere ordskifte, i tråd 305.§ 3 lyder: «Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.» 306.I et liberalt demokrati, der ytringsfrihet råder, bør slike spørsmål ikke avgjøres av den juridiske institusjon. De bør overføres til den opplyste offentlige debatt, samtidig som det sivile samfunns institusjoner (for oppdragelse, utdannelse og forskning) bidrar til å danne og utdanne borgerne som deltar i denne debatten, jf. "Autonomiprinsippet («Individets frie Meningsdannelse»)" i kap. 2.2.2. Således bør subjektive personkarakteristikker og sære meninger ikke være gjenstand for rettslige sanksjoner; de bør prøves ut i ly av ytringsfriheten i den offentlige samtale og i forhold til institusjonene i det sivile samfunn. Dumme og uholdbare ytringer som ikke tilskynder til iverksettelse av ulovlige handlinger, bør ikke sanksjoneres juridisk; slike ytringer bør prøves i forhold til institusjonene for offentlig samtale og for opplysning og forskning. Et eksempel: Det å benekte utrydningsleirenes eksistens i Det tredje riket bør i seg selv ikke forbys rettslig; slike ytringer, om gyldighetsspørsmål, sanksjoneres gjennom åpen diskusjon og forskning, ikke ved domstolene. 307.Jf. Alf Ross: Virkelighed og Gyldighet i Retslæren, København 1934, side 356 som mener lovgiver griper til begrepet rettsstrid når det er vanskelig å finne andre mer presise begrep. Her er slike hjelpebegrep funnet.
NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 167 med signalene fra EMD og i harmoni med standpunktet om at de tre prosessene ytringsfriheten skal verne må få pågå mest mulig uforstyrret. 6.2.3.4 Forbud mot visse sanne ærekrenkelser Ikke alle sanne ærekrenkelser er dag tillatt. Det følger av bl. a. strl. § 249 nr. 2 som gjør sanne ærekrenkelser ulovlige når a) det ikke foreligger noen «aktverdig grunn» for å framsette ytringen, eller b) når ytringen er «utilbørlig på grunn av formen eller måten den er fremsatt på eller av andre grunner». Det er altså ikke slik at man alltid kan si sannheten om andre mennesker, selv når dette avgrenses til de opplysninger og forhold ved et menneske som tilhører den offentlige sfære. Begrunnelsen for dette er at sannheten kan være meget smertefull og ha store konsekvenser både for den det gjelder og vedkommendes pårørende. Reglen om straff for visse sanne ærekrenkelser ble innført i 1889 – samtidig med reglene om beskyttelsen av privatlivets fred, jf. nåværende strl. § 390. Fram til da hadde sannheten alltid vært tillatt – i alle fall rettslig. Det er for tiden stor offentlig interesse rundt spørsmålet om hvilke sanne ærekrenkelser som bør være forbudt. Stortingsflertallet ba 2. februar 1999 regjeringen om å «fremme forslag om nødvendige lovendringer for å sikre at navn og bilde på mistenkte, siktede eller tiltalte i straffesaker ikke blir offentliggjort. I den forbindelse bør også tilsvarende regler for vitner og fornærmede vurderes». 308 Samtidig vedtok Stortinget en ny bestemmelse – straffeloven § 390 c – som bl. a. vil gjøre det straffbart å fotografer eller filme «en mistenkt som er i politiets varetekt» uten vedkommendes samtykke, og å offentliggjøre et slikt bilde eller film, jf. lov 1999/37 om endringer i rettergangslovene m. m. (kildevern og offentlighet i rettspleien). 309 Både forslaget om identifiseringsforbud og det vedtatte fotoforbudet angår direkte spørsmålet om hvilke sanne ærekrenkelser som skal være tillatt. 310 En opplysning om at en navngitt person er siktet vil normalt være krenkende for vedkommende og ofte også for vedkommendes pårørende, men den vil samtidig være sann dersom det er riktig at vedkommende faktisk er siktet. Tilsvarende vil offentliggjøring av et bilde som viser en person pågrepet av politiet også normalt være krenkende for den pågrepnes ære. Sant vil det imidlertid være, om vi ser bort fra bildemanipulasjoner osv. Kommisjonen finner det uaktuelt å føre prinsippet om sannhet som frifinnelsesgrunn (exceptio veritatis) inn i selve grunnloven, bl. a. fordi vi anser det som et akseptabelt inngrep i ytringsfriheten å forby sanne ærekrenkelser under helt spesielle forhold. En bestemmelse som strl. § 249 nr. 2 kan derfor opprettholdes – når den ved anvendelse tolkes i lys av vårt forslag til ny Grl. § 100, 2. ledd. 308.Jf. Innst. O. nr. 28 (1998-99) pkt. 3.10. 309.Strl. § 390 c er foreløpig ikke trådt i kraft. Justisdepartementet varslet i en pressemelding 25. mai 1999 at «det kan synes som om fotoforbudet er blitt mer omfattende enn det som opprinnelig var siktemålet» og at § 390 c og forslaget om forbud mot identifisering av mistenkte «om kort tid» vil bli sendt på høring. Om den statsrettslige noe spesielle situasjon at en lov vedtatt av Stortinget ikke blir satt i kraft, men tvert om sendt ut på ny høring, opplyser departementet at man har vært i «kontakt med partiene i Stortinget». 310.I debatten rundt lovendringen og forslaget vinteren 1999 har denne problemstillingen imidlertid vært noe fraværende. Det er vist til personverninteressene for forbudene, men uten at dette er relatert til det motsatte hensyn, nemlig retten til å fortelle sannheten, eventuelt retten til å få vite sannheten.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116: NOU 1999: 27 Kapittel 5 «Ytringsfr
Page 165: NOU 1999: 27 Kapittel 6 «Ytringsfr
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?