«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 10 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 340
Det er imidlertid intet i veien for at unntaket også brukes til forhåndskontroll
med levende bilder som distribueres direkte til en privat data- eller fjernsynsskjerm
(kringkasting, internett), f. eks. gjennom pålegg om et aldersgrensevarsel
ved sendestart eller tekniske løsninger som anti-voldsbrikker eller filtre.
Slike tiltak kan likevel bare godtas så lenge voksne kan sette filtrene etc.
ut av kraft, slik at ordningene ikke innebærer en krenkelse av voksne mottakeres
informasjonsfrihet og avsenders frihet til å kommunisere med et voksent
publikum, kun underlagt etterfølgende ansvar.
Det andre unntaket, jf. 4. ledd, 2, punktum, åpner for sensur av brev til og
fra personer i «anstalt». Med dette siktes bl. a. til fanger – enten de sitter i
varetekt eller soner dom. Unntaket kan etter forholdene også brukes ved
andre «anstalter», som institusjoner innen barnevern, rusomsorg og psykiatri,
jf. "Sensurforbudet i Grl. § 100, 1. punktum" i kap. 7.3.2. Bestemmelsen inneholder
ingen materielle vilkår for iverksettelse av brevsensur, noe som skyldes
at formålet med slik sensur vil variere betydelig fra institusjon til institusjon.
Det er derfor ikke hensiktsmessig å fange inn dette i en grunnlovsbestemmelse.
Den enkeltes rettssikkerhet vil være ivaretatt ved det prosessuelle
kravet om domstoltillatelse. Dette vil for flere eksisterende sensurordninger
innebære en skjerping sammenliknet med dagens saksbehandlingsregler.
Disse ordningene kan derfor ikke opprettholdes uten lovendring. Spørsmålet
om hvorvidt tillatelser til brevsensur kan gjelde generelt for hele den tiden den
kontrollerte oppholder seg i anstalten, for et avgrenset tidsrom eller kun for
enkelte nærmere identifiserte brev, overlates til nærmere avgjørelse ved lov.
Med domstol menes her ethvert organ som tilfredsstiller domstolsvilkåret
etter EMK art. 6. Det innebærer at bl. a. vedtak om brevsensur truffet av
fylkesnemndene for sosiale saker vil være tilstrekkelig.
Det understrekes at 4. ledd, 2. punktum ikke i seg selv gir hjemmel for
brevsensur. Bestemmelsen sier kun at sensur og kontroll av brev til og fra personer
i anstalt ikke vil være i strid med forbudet mot forhåndskontroll i Grl. §
100, 4. ledd så lenge tiltaket er bestemt av en domstol. Andre regler, f. eks.
EMK art. 8, kan på annet grunnlag fortsatt gjøre slik sensur ulovlig.
10.3.7 Nærmere om 5. ledd
I 5. ledd grunnlovsfestes borgernes informasjonskrav (offentlighetsprinsippet).
Med informasjonskrav menes et rettslig krav på tilgang til – i form av innsyn
i eller utlevering av – informasjon fra en kilde uavhengig av om kilden er
villig til å gi ut informasjonen eller ikke. Sett fra informasjonsbesitters ståsted
innebærer dette følgelig en rettslig plikt til å gi den som ber om det tilgang til
informasjon. Plikten er reaktiv, i den forstand at pliktsubjektene ikke aktivt
pålegges å gå ut med informasjon, men kan avvente forespørsler og
begjæringer. En aktiv informasjonsplikt for stat og kommuner kan derimot
følge av 6. ledd.
Retten til informasjon omfatter etter sin ordlyd «enhver», noe som må tas
bokstavelig. Det følger videre av begrepet at den som begjærer innsyn i dokumenter
eller som vil overvære åpne møter ikke kan avkreves opplysninger om
hensikten med eller bakgrunnen for sin interesse. Informasjonskravet etter 5.
ledd skal sikre et åpent samfunn på generelt grunnlag, og nedfelles i
grunnloven for å verne og støtte de tre prosesser som omtales i 2. ledd –
demokrati, sannhetssøken og individets frie meningsdannelse. 656
Bestemmelsen i 5. ledd gjelder to ulike former for informasjonskrav, som
kan omtales som henholdsvis dokumentoffentlighet og møteoffentlighet.