«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 303
da med følgende distinksjon: det var legitimt å fremheve marxismens uunngåelige
triumf og å fornekte gyldigheten av rettsordenen på en abstrakt
måte. Men en aktiv og aggressiv kampanje mot konstitusjonen og det konstitusjonelle
system kunne forbys.
Selv om de nevnte dommene handler vel så mye om organisasjonsfrihet
som ytringsfrihet, har deres prinsipper vært påberopt jevnlig for inngrep mot
ekstreme politiske ytringer. Murens fall og avslutningen av den kalde krigen
kan imidlertid ha redusert prejudikatsverdien av disse dommene.
9.7.3 Begrensninger i grunnlov/lov
Beskyttelse mot injurier, eller «retten til personlige ære», er særlig nevnt i art.
5 som en legitim begrensning av ytringsfriheten. En persons omdømme og
retten til privatliv er også beskyttet av art. 1 om menneskelig verdighet og art.
2 om retten til fritt å utvikle ens personlighet. Bestemmelsene suppleres av
bestemmelser i straffeloven og i privatretten. Reglene skiller mellom faktiske
påstander og vurderinger. En publisering av usanne faktiske påstander som
krenker en persons omdømme er en straffbar handling hvis den som publiserte
ytringen visste at påstanden var usann, m.a.o. handlet forsettelig, eller var
grovt uaktsom. Sannhet er imidlertid ikke en absolutt frifinnelsesgrunn. Hvis
fornærmelsen skyldes måten påstanden ble ytret på eller spredt eller omstendighetene
rundt ytringen, kan sanne påstander også føre til straffeansvar. Det
har imidlertid betydning hvorvidt den fornærmende uttalelsen tjente et legitimt
formål. En større grad av fornærmelser vil bli tolerert når det er uttalt i
politisk debatt mot en politiker eller en annen offentlig person. Det er den som
føler seg krenket som har bevisbyrden for at saksøkte handlet med forsett
eller grovt uaktsomt i forhold til sannheten.
Øvrige begrensninger av ytringsfriheten finnes i straffeloven vedrørende
bl. a. pornografi og rasistiske ytringer. Straffeloven inneholder også diverse
bestemmelser som skal beskytte konstitusjonen og statens organer, offentlig
ansatte og offentlig ro og orden. I praksis er de sistnevnte bestemmelsene lite
anvendt. Forfatningsdomstolen har uttalt at selv satiriske og harde angrep mot
statens symboler, slik som mot flagg og nasjonalsanger, må tolereres i lys av
vernet for ytringsfrihet. Lignende kritikk av offentlige tjenestemenn og politikere
er også beskyttet, hvis da ikke ytringene går over i å være injurierende.
Det er også straffbart å offentliggjøre fornærmelser mot religioner eller
andre livssyn, men dette er en bestemmelse som meget sjelden blir brukt.
Mht. begrensninger i retten til offentlig informasjon, kan det offentlige
avslå krav om innsyn hvis innsyn vil gripe forstyrrende inn i en juridisk prosess;
innsyn vil være i strid med taushetsplikt; en tungtveiende offentlig eller
privat interesse vil bli krenket, eller mengden av anmodet informasjon er overdreven.
Ved avslag kan pressen gå til domstolene for å få en avgjørelse omgjort.
589
9.7.4 Forhåndskontroll
Etter art. 5 (1) eksisterer det et sensurforbud i Tyskland. 590 Forbudet mot
sensur er ikke begrenset til bestemte medier. I og med at forhåndssensur
generelt sett er forbudt, kan offentlige myndigheter i Tyskland heller ikke sensurere
film for voksne. Landet har på dette området et system med selvreg-
589.Ulrich Karpen i: Press Law and Practic, ARTICLE 19, 1993, side 89.