«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 7 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 235
eks. Justisdepartementet går til domstolene (som administrativt ligger under
samme departement) for å stanse utgivelsen av kritiske ytringer i et blad for f.
eks. soningsfanger. Da blir forskjellen fra ordinær forhåndssensur, i relasjon
til partsargumentet, mindre.
En midlertidig forføyning, som i praksis ofte vil si et forbud mot å foreta en
handling, kan besluttes av domstolene når ett av to alternative vilkår foreligger:
Enten fordi saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig
sikring fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig
vanskeliggjort, eller når det finnes nødvendig for å avverge en vesentlig
skade eller ulempe i et omtvistet rettsforhold, jf. tvfl. § 15-2, 1. ledd.
Midlertidig forføyning kan ikke besluttes når skaden eller ulempen som
saksøkte påføres står i «åpenbart misforhold» til den interessen saksøkeren
har i at forføyning blir besluttet, jf. 2. ledd.
Det er i loven ikke gitt særregler for ytringer, men det følger av lex superior-prinsippet
at midlertidig forføyning som griper inn i noens ytringsfrihet
ikke kan vurderes i lys av begrensningen i § 15-2, 2. ledd alene, men også må
vurderes i forhold til Grunnloven § 100.
Det ligger i navnet at forbudet bare er midlertidig – det skal gjelde inntil
videre. I ytringsfrihetssaker vil det normale være at forbudet gjelder inntil det
foreligger rettskraftig dom i tvisten. De fleste saker der publikasjoner er
stanset midlertidig har aldri fortsatt med ordinære rettsforhandlinger, fordi
utgiveren oppgir utgivelsesforsøket etter å ha fått domstolens midlertidige
beskjed om at ytringen kan være ulovlig. 458
Velger man å framsette en ytring til tross for at dette er gjort midlertidig
forbudt av namsretten, er dette et selvstendig straffbart forhold, jf. strl. § 343
som setter straff for å handle «mod et lovformelig nedlagt Forbud». Strafferammen
er bøter eller fengsel inntil 4 måneder.
Situasjonen kan derfor bli den at selv om det i ettertid skulle vise seg at
den ytringen som ble stanset ikke var ulovlig – namsretten tok altså feil i sin
prejudisielle prøving – vil man bli straffet for å ha krenket namsrettens, isolert
sett, uhjemlede forbud mot offentliggjøring.
Etter dansk rett synes vilkårene for midlertidige forføyninger (fogedforbud)
generelt å være noe strengere enn i Norge, bl. a. kan forbud ikke nedlegges
når lovens alminnelige regler om straff og erstatning gir tilstrekkelig vern,
jf. retsplejeloven § 643, 1. ledd. Ytringer er dessuten i rettspraksis gitt en viss
særbehandling. 459
458.Det finnes ingen offisiell statistikk over antall begjæringer om midlertidige forføyninger
mot ytringer. Advokat Cato Schiøtz? private statistikk viser 26 saker mot tidsskrifter,
blader, bøker og filmer i tidsrommet 1977-97.
459.UfR 1980/1037 H: Plakat med påskrift «Danske svin er sunde, de strutter af penicillin»,
forføyning krevd av Andelsslagterierne og UfR 1989/726 H: Ekstra Bladet brakte bilder
av noen psykiatriske pasienter på amtssykehuset, forføyning krevd av sykehuseier. I Danmark
synes emnet å ha vært gjenstand for større interesse i den juridiske teori.
Grunnlaget for dagens rettstilstand, som er at midlertidig forføyning mot ytringer ikke i
seg selv er grunnlovsstridig, finnes hos C. Goos: Den danske strafferets specielle del II,
1896. Han argumenterte for at grunnloven ikke beskytter rettsstridige uttalelser. Slike
uttalelser kan man derfor gripe inn mot så lenge inngrepet gjøres av en domstol, og dette
vilkåret er jo oppfylt ved midlertidig forføyninger. Goos? argumentasjon ble velsignet av
H. Matzen 1909, og er senere slått gjennom som alminnelig anerkjent. Zahle Menneskerettigheder,
side 70 er i midlertid meget kritisk til denne læren, og peker på at hele
poenget med forbud mot forhåndssensur er at eventuell rettsstrid skal fastslås i dagens
lys etter at ytringen er offentliggjort.