«Ytringsfrihed bør finde Sted»

More documents

Recommendations

Info

NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 298 9.6.6 Infrastrukturkrav Det finnes bestemmelser som under visse omstendigheter gir britene en særlig ytringsrett. Kandidater til parlamentsvalg og lokalvalg har f. eks. rett til å bruke rom på skoler eller lokale myndigheters eiendommer før valg. Kandidater har også mulighet til uten omkostninger å sende informasjon til alle velgere. Informasjonen må imidlertid ikke stride mot lov, slik at f. eks. reglene om forbud mot tilskyndelse til rasehat, vil legge bånd på det materialet som kan sendes av ekstremistiske politiske partier. En annen plikt til å gjøre det lettere å ytre seg er pålagt ledelsen ved universiteter og høyskoler. Disse organene er pålagt å ta «such steps as are reasonably practicable to ensure that freedom of speech within the law is secured for members, students and employees of the establishment and for visiting speakers». 574 Det følger imidlertid ingen spesielle sanksjoner ved mislighold av denne plikten. Eierforholdene i pressen i Storbritannia blir ikke regulert ved særlov, men er omfattet av den allmenne konkurranselovgivningen. Loven har særlige bestemmelser om pressefusjoner som kan true ytringsfriheten og en mangfoldig meningsdannelse. Handels- og industridepartementet skal forelegge fusjoner til Monopolies and Mergers Commission (konkurransemyndighetene) når det gjelder overføring av eierskap med aviser til nye eiere som i alt kontrollerer avisvirksomhet med totalopplag på over 500.000 eksemplarer. Kommisjonen utarbeider da en rapport til departementet. Unntak fra denne prosedyren kan gjøres dersom det er klart at avisen uten overtakelsen vil bli lagt ned. Lovgivningen har imidlertid vist seg ineffektiv grunnet den passive holdningen ministrene og kommisjonen har inntatt. 575 Eierskap i avisene er derfor fremdeles konsentrert på få hender. På kringkastingsområdet finnes regler om eierskap i Broadcasting Act fra 1996. Kringkastingsloven fra 1990 inneholdt flere begrensninger av eierskap enn nåværende lovgivning. Reformen i 1996 innebar bl. a. at et selskap nå kan få mer enn én konsesjon og at såkalt krysseierskap er mulig i større grad enn tidligere. Den alminnelige konkurranselovgivningen kommer imidlertid også til anvendelse på eierskap i radio og TV. 9.6.7 Noen andre spørsmål I 1991 ble Press Complaints Commision (PCC) nedsatt. Organet etterfulgte det tidligere Press Council som hadde eksistert siden 1953 og som fungerte meget dårlig. Kommisjonens oppgave er å beskytte publikum og ikke som tidligere også å kjempe for ytringsfriheten. Den består av representanter fra pressen og allmenheten, og er grunnlagt av avisindustrien. Pressen selv ble mer eller mindre tvunget til å akseptere den frivillige PCC under trussel om lovregulering. PCC undersøker ikke saker av eget tiltak, men behandler klager fra publikum. Kommisjonen er underlagt retningslinjer (Code of Practice) om bl. a. retten til privatliv, etterrettelighet, rettferdighet, beskyttelse av kilder og behandling av etnisitet. Kommisjonen har ingen myndighet til å håndheve sine avgjørelser eller sikre at de blir publisert. Retningslinjene inne- 574.Education Act 1986 section 43 (1). Bakgrunnen for regelen var noen episoder på 1980tallet der besøkende foredragsholdere, særlig medlemmer av den konservative regjeringen, ble truet og de styrende organer ved institusjonene bestemte seg for å avlyse møtene for å unngå voldshandlinger. 575.Nicol/Bowman i: Press Law and Practice, ARTICLE 19, side 171.
NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 299 holder en del uklarheter som redaktører i den tabloide pressen har brukt til å rettferdiggjøre inntrengning i folks privatliv. Storbritannia har også et system med frivillige utnevnte ombudsmenn i flere aviser, men undersøkelser så langt viser at de har liten innflytelse. 576 I tillegg eksisterer en såkalt «D» Notice Committee som består av representanter fra media og det militære. Formålet er å hjelpe media til å identifisere temaer hvor offentlig diskusjon vil være skadelig. Det er et frivillig system, og mange mediaorganisasjoner har tatt sterkt avstand fra organisasjonen. Også Storbritannia opererer med en tilsvarsrett. Retningslinjer gitt av PCC krever at avisene gir folk en rimelig mulighet til å motsi og kommentere unøyaktigheter når det fremtrer som fornuftig. Hvis en slik mulighet ikke er gitt av avisen, er den eneste muligheten å fremme en sak for PCC som vil offentliggjøre sin avgjørelse, men som ikke har myndighet til å tvinge en gjenstridig redaktør til å gjøre det samme. Som nevnt behandler The Broadcasting Complaints Commission klager om urettferdig behandling på TV og har myndighet til å kreve at kringkasteren offentliggjør deres avgjørelser. Contempt of Court Act fra 1981 regulerer journalisters rett til å beskytte kilder. I section 10 heter det at ingen domstol skal kreve at en forfatter eller journalist avslører kilden til den publiserte informasjonen «unless it is established to the satisfaction of the court that it is necessary in the interest of justice or national security or the prevention of disorder or crime». 577 Dommere må foreta en balansert interesseavveiing. «The interest of justice» er det videste og mest ubestemte grunnlaget. Den juridiske troen på viktigheten av å kunne beskytte kilder er meget begrenset. En ordre om å avsløre kilden er minst trolig når det eksisterer en legitim allmenn interesse i informasjonen og mest trolig når informasjonen har blitt anskaffet på en ulovlig måte. Det er meget lett å overbevise en domstol om at et av unntakene i section 10 er oppfylt. Straffen for å nekte å oppgi en kilde er bot eller fengselsstraff i inntil 2 år. I 1996 ble Storbritannia dømt i Strasbourg for å ha krenket EMK art. 10 ved å ha forlangt at en journalist ved navn Goodwin skulle avsløre sin kilde og deretter ilagt ham en bot da han nektet. 578 Det gjenstår å se hva reaksjonen på dommen vil bli, men det er klart at det ligger et klart press på Parlamentet om å endre section 10. For Nord-Irland finnes det regler i Prevention of Terrorism Act fra 1989 som pålegger journalister å oppgi kilden i enda større grad enn det som følger av Contempt of Court Act. Siden 1984 har politiet også hatt utvidet fullmakt til å beslaglegge upublisert materiale, slik som film og fotografier som er relevant for deres etterforskning av straffbare handlinger. 579 Pressen motstår jevnlig dette ved å argumentere for at slike beslag er stridende mot allmennhetens interesse, i og med at det gjør oppgaven å rapportere fra farlige situasjoner mer hasardiøs. Domstolene har ikke akseptert denne formen for argumentasjon. I mer begrensede tilfeller, særlig relatert til rettsforfølgninger etter Official Secrets Acts, kan politiet også få tillatelse til å lete etter eller beslaglegge journalistisk materiale som er mottatt i fortrolighet. 576.Nicol/Bowman i: Press Law and Practice, ARTICLE 19, side 173. 577.Bestemmelsen er m.a.o. ikke kun begrenset til den regulære presse, men gjelder også for andre former for publikasjoner som bøker, brosjyrer og løpesedler. 578.Se mer om denne saken hos Kyrre Eggen, Særskilt vedlegg, del II, kap. 13. 579.The Police and Criminal Evidence Act 1984.
Page 1 and 2:
Norges offentlige utredninger 1999:
Page 3 and 4:
NOU 1999: 27 Kapittel 1 «Ytringsfr
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248: NOU 1999: 27 Kapittel 8 «Ytringsfr
Page 297: NOU 1999: 27 Kapittel 9 «Ytringsfr
Page 329 and 330: NOU 1999: 27 Kapittel 10 «Ytringsf
Page 349 and 350:
NOU 1999: 27 Kapittel 11 «Ytringsf
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
NOU 1999: 27 Vedlegg 1 «Ytringsfri
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
show all

«Ytringsfrihed bør finde Sted»

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?