«Ytringsfrihed bør finde Sted»

NOU 1999: 27
Kapittel 6 «Ytringsfrihed bør finde Sted» 219
forhandlingene når dørene ble lukket med hjemmel i § 31 nr. 3. Resultatet ville
følgelig bli at det flertallet som besluttet lukkede dører, også ville fått kompetanse
til å pålegge mindretallet taushetsplikt. I Ot. prp nr. 20 (1998-99) 422 ble
dette forslaget imidlertid frafalt av regjeringen, bl. a. under henvisning til motstand
fra presseorganisasjonene og innvendinger fra Justisdepartementet.
I Ot. prp 20 (1998-99) heter det derfor:
«Spørsmålet om det skal være adgang til å pålegge folkevalgte taushetsplikt
ved instruks, er en prinsipielt viktig og vanskelig problemstilling.
Taushetsplikt for folkevalgte har en annen karakter enn
taushetsplikt for tjenestemenn. For det første fører forpliktelser og lojalitet
ovenfor partiet og partigruppen blant de folkevalgte til at de har
et større behov for meningsutveksling og informasjon seg i mellom.
For det andre er den folkevalgte valgt av kommunens innbyggere. Det
betyr som et utgangspunkt at den folkevalgte bør kunne informere velgerne
om det som har allmenn interesse. For det tredje behandler de
folkevalgte ofte saker med prinsipielle avveininger av politisk karakter.
Sakene har av den grunn ofte stor offentlig interesse. For det fjerde
kan det virke betenkelig at et flertall i folkevalgte organer skal kunne
binde et politisk mindretall ved taushetsplikt. Stortinget har mulighet
til å pålegge taushetsplikt ved lukking av dører (forretningsorden §
60). Det er likevel mindre betenkelig at Stortinget har en slik adgang
enn at kommunale folkevalgte organer har det.»
Kommisjonen slutter seg til denne vurderingen, og vil anbefale at videre
arbeid med dette spørsmålet skrinlegges. Det er vanskelig å se at en slik form
for taushetsplikt kan oppfylle vilkårene for begrensninger i ytringsfriheten
etter vårt forslag til Grl. § 100.
Vi vil minne om at formålet med kommunal forvaltning ikke bare er effektiv
produksjon av tjenester. Kommunene utgjør det institusjonelle rammeverk
for befolkningens egen styring og løsning av fellesoppgaver. Dette er kommunenes
legitimitet, og den kan best bevares om deres virksomhet er gjenstand
for kontinuerlig offentlig debatt og reell folkevalgte kontroll. Folkevalgte representanters
ytringsfrihet kan derfor ikke begrenses av effektivitetshensyn
alene.
6.3.6 Domstolenes upartiskhet
Det finnes ingen særlige regler i Norge som begrenser ytringsfriheten for å
verne om domstolenes upartiskhet. Slike regler kan imidlertid innføres uten
hinder av EMK art. 10, så sant de oppfyller de øvrige unntaksvilkårene i 2.
ledd, herunder er «nødvendige i et demokratisk samfunn».
Befolkningen har en fellesinteresse i et rettsapparat som løser sine oppgaver
på en skikkelig måte. En av forutsetningene for et betryggende rettssystem
antas å være at domstolene er upartiske og nøytrale. Videre er det et prinsipp
at de som dømmer bare skal bygge på bevis og argumenter som har blitt
framført i retten. Dermed sikres at alle bevis i prinsippet kan bli gjenstand for
kontradiksjon.
Flere aktører innenfor rettslivet har hevdet at en omfattende mediaomtale
av pågående rettssaker kan true nøytraliteten og kontradiksjonen. Dommere,
parter og vitner kan bli påvirket av slik «forhåndsprosedyre», med den kon-
422.Om lov om endringer i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr.
107 (kommuneloven) m m.