Protesten_no

Protesten
Disse fanatikerne lot seg lede av tilfeldige inntrykk og oppfattet enhver tanke og
innskytelse som Guds stemme. Derfor ble de svært ekstreme i sin holdning. Noen brente til
og med biblene sine mens de ropte: «Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende!»
Münzer appellerte til folks sensasjonslyst og tilfredsstilte samtidig deres stolthet ved å sette
menneskelige tanker og meninger over Guds ord. Han fikk tilhengere i tusenvis. Snart
forkastet han all orden i den offentlige gudstjeneste og påstod at lydighet mot fyrster var et
forsøk på å tjene både Gud og Beliar.
Folk som hadde begynt å frigjøre seg fra pavedømmets åk, viste nå uvilje også mot
statsmakten. Münzers revolusjonære ideer, som angivelig var fra Gud, fikk dem til å frigjøre
seg fra all myndighet, og de lot fordommer og lidenskaper få fritt løp. Det førte til de
frykteligste utslag av oppvigleri og strid, og Tysklands jord ble gjennomtrukket av blod.
Den smerte og kval som Luther tidligere hadde opplevd i Erfurt, tynget ham nå med
dobbel styrke da han så følgene av svermeriet som reformasjonen fikk skylden for. De
katolske fyrstene kunngjorde at opprøret var et resultat av Luthers lære, og mange erklærte
seg enig. Selv om denne anklagen var grunnløs, var det ikke til å unngå at han tok seg nær
av det. At sannhetens sak skulle bli vanæret og likestilt med den mest primitive form for
fanatisme, var nesten mer enn han kunne ta. Opprørslederne hatet Luther, ikke bare fordi
han gikk imot deres læresetninger og ikke ville godta deres krav på guddommelig
inspirasjon, men også fordi han hadde stemplet dem som opprørere mot staten. Til gjengjeld
fordømte de ham som en ussel hykler. Det så ut som om han hadde pådratt seg både
fyrstenes og folkets fiendskap.
Pavens folk frydet seg med tanke på at reformasjonen snart ville bryte sammen, og de
anklaget Luther for de villfarelser han hadde gjort så mye for å rette på. Fanatikerne påstod
at de var blitt behandlet på en urettferdig måte, og fikk sympati hos mange. Som det ofte
skjer med dem som velger gal side, ble de betraktet som martyrer. De som satte alt inn på å
motarbeide reformasjonen, fikk stor sympati og ble betraktet som ofre for grusomhet og
undertrykkelse. Dette var Satans verk, drevet frem av den samme opprørsånd som han først
la for dagen i himmelen.
Satan prøver hele tiden å bedra menneskene og få dem til å kalle synd for rettvishet og
rettvishet for synd. Og han har virkelig lykkes. Hvor ofte blir ikke Guds tjenere kritisert og
hånet fordi de modig står frem og forsvarer sannhet! Personer som i grunnen er Satans
redskaper, blir rost og smigret, og blir endog betraktet som martyrer, mens de som burde bli
respektert og støttet for sin troskap mot Gud, må stå alene, utsatt for mistanke og mistillit.
Falsk hellighet og uekte fromhet bedrar. I forskjellige former ser vi den samme holdning
i dag som på Luthers tid. Den leder tanken bort fra Skriften og får folk til å følge sine egne
følelser og innskytelser i stedet for å lyde Guds lov. Dette er et av Satans mest
virkningsfulle påfunn for å bringe renhet og sannhet i vanry. Uten frykt forsvarte Luther
evangeliet mot angrep fra alle kanter. Guds ord viste seg å være et effektivt våpen i enhver
115