Protesten_no

Protesten
Likeså ble dalene og de mer karrige fjellskråningene dyrket opp. Sparsomhet og streng
nøysomhet var en del av den åndelige arven barna fikk med hjemmefra. De lærte at livet er
en skole, og at det de trengte for å leve, skulle skaffes til veie ved eget arbeid, ved omtanke,
påpasselighet og troskap. Selv om dette kan være hardt og slitsomt, er det likevel godt for
mennesker med en syndig natur. Det er den skolen Gud har bestemt for deres oppdragelse
og utvikling. Selv om de unge måtte arbeide hardt, skjedde det ikke på bekostning av deres
intellektuelle utvikling. De lærte at alle evner og krefter tilhørte Gud, og at de skulle opp
øves og utvikles for å bli brukt i tjenesten for ham.
De rene og enkle valdensermenighetene hadde mye til felles med apostelmenigheten. De
avviste pavens og presteskapets myndighet og holdt Bibelen som den eneste avgjørende og
ufeilbare autoritet. I motsetning til de fornemme geistlige fulgte deres egne predikanter Jesu
eksempel, han som ikke kom «for å la seg tjene, men for selv å tjene». De sørget for Guds
hjord og førte den til de grønne gressganger og de levende vannkilder i hans hellige ord. De
holdt ikke sine gudstjenester i kirker og katedraler som minnet om menneskelig storhet og
prakt, men kom sammen i skyggen av fjellene og i Alpedalene, eller de forskanset seg oppe
i fjellene når det var fare på ferde, for å lytte til Guds ord fra hans tjenere.
Predikantene nøyde seg ikke med bare å forkynne evangeliet. De besøkte også de syke,
underviste barna, hjalp dem som hadde kommet på villspor, og prøvde å bilegge tvister og
fremme forståelse og brorskap. I fredstid ble de underholdt ved gaver fra folk. Men i likhet
med teltmakeren Paulus lærte hver enkelt av dem et eller annet håndverk eller yrke som han
kunne livnære seg ved, om det ble nødvendig.
Predikantene underviste de unge, som fikk grundig opplæring i allmenndannende fag,
men hovedvekten ble lagt på bibelkunnskap. De lærte Matteus- og Johannes-evangeliene
utenat og også flere av brevene i Det nye testamente. Elevene ble også satt til å skrive av
bibeltekster. Noen manuskripter inneholdt hele Bibelen, mens andre var korte utdrag med
enkle forklaringer av bibelkyndige folk. Guds ord, som så lenge hadde vært skjult av dem
som prøvde å opphøye seg over Gud, kom dermed frem i lyset.
Da Bibelen var en forbudt bok
Ved tålmodig og utrettelig arbeid ble Den hellige skrift kopiert vers for vers og kapittel
for kapittel. Det foregikk til tider fra fakkelskjær i mørke huler. Slik arbeidet de, og Guds
åpenbarte vilje skinte som ekte gull. Bare de som var med i arbeidet, visste hvor mye
sterkere og klarere det lyste på grunn av de prøver de måtte gjennomgå. Engler fra
himmelen slo ring om disse Herrens trofaste tjenere.
Satan hadde påvirket geistligheten til å begrave Guds ord under vranglære og overtro.
Men på en forunderlig måte ble det bevart uforfalsket gjennom de mørke århundrer. Det bar
ikke menneskers stempel, men Guds. Mennesker har vært utrettelige i sine forsøk på å
tilsløre Skriftens enkle, likefremme mening og få den til å motsi seg selv. Men Guds ord rir
37