Protesten_no
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie. Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie.
Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Protesten</strong><br />
Kapittel 23- Helligdommen i Himmelen<br />
Bibelteksten som fremfor alle andre hadde vært basis og det faste holdepunktet i<br />
adventforkynnelsen, var Dan 8,14: «Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og<br />
morgener. Da skal helligdommen igjen få sin rett,» eller renses. Dette var velkjente ord for<br />
alle som trodde på Jesu snare gjenkomst. Fra tusener av lepper hadde denne profetien lydt<br />
som et troens feltrop. Alle forstod at deres lyseste forventninger og største forhåpninger<br />
hang sammen med de begivenhetene som var forutsagt der.<br />
Det var slått fast at disse profetiske dagene måtte ende utpå høsten 1844. I likhet med<br />
kristenheten for øvrig mente de adventtroende at jorden eller en del av den måtte være<br />
helligdommen. De trodde at rensingen av helligdommen betydde at jorden skulle bli renset<br />
med ild på den ytterste dag, og at det skulle skje samtidig med Jesu gjenkomst. Derfor gikk<br />
de ut fra at Kristus ville komme tilbake i 1844.<br />
Men tiden gikk uten at Herren kom. De troende visste at Guds ord ikke kunne slå feil.<br />
Altså måtte de ha mistolket profetien. Men hvor lå feilen? Mange godtok uten videre den<br />
lettvinte løsning at de to tusen tre hundre dagene ikke endte i 1844. Den eneste grunnen de<br />
kunne gi for et slikt standpunkt, var at Kristus ikke kom på den tiden de hadde ventet. De<br />
hevdet at dersom de profetiske dagene hadde endt i 1844, ville Kristus ha kommet for å<br />
rense helligdommen ved å rense jorden med ild. Når han ikke kom, kunne tidsperioden ikke<br />
ha utløpt.<br />
Alle ledd i profetien stemte<br />
Å godta dette var det samme som å forkaste den tidligere beregning av de profetiske<br />
tidsperiodene. Det var blitt påvist at de to tusen tre hundre dagene begynte da Artaxerxes’<br />
vedtak om å gje<strong>no</strong>ppbygge Jerusalem trådte i kraft høsten 457 f.Kr. Ut fra dette var det<br />
nøyaktig samsvar mellom alle de begivenhetene som er forutsagt i Dan 9,25-27. Sekstini<br />
uker, eller de første 483 av de 2 300 årene, skulle føre ned til Messias, «en som er salvet».<br />
Da Kristus i år 27 ble døpt og salvet med Den Hellige Ånd, gikk denne forutsigelsen<br />
nøyaktig i oppfyllelse. I midten av den syttiende uken skulle Messias ryddes av veien. Våren<br />
år 31, tre og et halvt år etter sin dåp, ble Kristus korsfestet.<br />
De sytti uker, eller 490 år, skulle gjelde jødefolket spesielt. Da denne tidsperioden utløp,<br />
stadfestet nasjonen sin forkastelse av Kristus ved å forfølge hans tilhengere, og i år 34<br />
vendte apostlene seg til hedningene. Dermed var de første 490 av de 2 300 årene gått, og det<br />
stod 1810 år igjen, som fra året 34 e.Kr. bringer oss ned til år 1844. «Da skal helligdommen<br />
igjen få sin rett» (renses). Alle enkeltheter som er nevnt i profetien, var gått nøyaktig i<br />
oppfyllelse på den bestemte tiden.<br />
Det var klart at denne beregningen stemte på alle punkter, bortsett fra at det i 1844 ikke<br />
skjedde <strong>no</strong>e som svarte til rensingen av helligdommen. Å nekte for at dagene utløp på det<br />
253
Change language