Protesten_no
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie. Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie.
Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Protesten</strong><br />
hvordan katolikker og protestanter i fellesskap kommer til å behandle dem som forkaster<br />
deres dogmer, kan bare merke seg romerkirkens holdning til sabbaten og til dem som<br />
forsvarte den. Kongelige vedtak, kirkemøter og kirkelige forordninger som ble håndhevet<br />
ved hjelp av statsmakten, var de midlene som ble brukt for å gi den hedenske festdagen dens<br />
ærefulle status i kristenheten.<br />
Det første offentlige initiativ for å tvinge igjen<strong>no</strong>m helligholdelsen av søndagen, var<br />
keiser Konstantins søndagslov av 321 e.Kr. Denne loven påla byfolk å hvile på «den<br />
ærverdige soldagen», mens bøndene fikk lov til å gjøre gårdsarbeid. Selv om dette i<br />
virkeligheten var et hedensk påbud, ble det satt i verk av keiseren etter at han hadde gått<br />
over til kristendommen.<br />
Det viste seg at det keiserlige påbud ikke strakk til som erstatning for guddommelig<br />
autoritet. Biskop Eusebius, som la an på å vinne gunst hos fyrstene, og som var spesiell<br />
venn av Konstantin, som han stadig fjesket for, påstod at Kristus hadde flyttet sabbaten til<br />
søndagen. Ikke en eneste bibeltekst ble anført til støtte for dette nye lærepunkt. Uten å tenke<br />
over det, innrømmet Eusebius selv at det var falskt, og han pekte også ut dem som foretok<br />
forandringen. Han sier: «Alt det vi plikter å gjøre på sabbaten, har vi overført til Herrens<br />
dag.»Selv om dette argumentet for søndagshelligholdelse var helt verdiløst, fikk folk mot til<br />
å ringeakte sabbaten. Alle som ønsket verdens gunst, godtok den populære festdagen.<br />
Etter hvert som pavedømmet ble fastere forankret, fortsatte arbeidet med å forherlige<br />
søndagen. Til å begynne med drev folk med jordbruk når de ikke var i kirken, og den<br />
sjuende dag ble fremdeles betraktet som sabbat. Men det skjedde en stadig forandring. De<br />
som hadde geistlige embeter, fikk forbud mot å dømme i <strong>no</strong>en borgerlig tvist på søndagen.<br />
Uansett stilling eller status fikk alle kort tid etter pålegg om å avstå fra vanlig arbeid.<br />
Straffen for frie borgere var bøter, mens tjenestefolk ble pisket. Senere ble det bestemt at<br />
rikfolk skulle straffes med å bli fratatt halvdelen av det de eide, og endelig at de skulle<br />
gjøres til slaver hvis de fortsatte med å bryte vedtektene. Folk fra de lavere samfunnslag ble<br />
landsforvist på livstid.<br />
Man påberopte seg også mirakler. Det ble for eksempel fortalt om en bonde som var ute<br />
og pløyde på en søndag, at han med et jernstykke skrapte jord av plogen, og at jernet ble<br />
hengende fast i hånden hans. I to år bar han det med seg hvor han stod og gikk, «til umåtelig<br />
stor smerte og skam». Senere gav paven pålegg om at sognepresten skulle irettesette dem<br />
som brøt søndagsloven, og oppfordre dem til å gå i kirke og si frem sine bønner for at de<br />
ikke skulle bringe store ulykker over seg selv og naboene. Et råd av geistlige kom med en<br />
erklæring som siden ble flittig brukt også av protestanter, at søndag måtte være sabbat,<br />
ettersom <strong>no</strong>en var blitt rammet av lynet mens de arbeidet på en søndag. «Dette viser at Gud<br />
måtte være svært misfornøyd med at de misbrukte den dagen,» uttalte prelatene. Videre ble<br />
det rettet en henstilling til geistlige og øvrighetspersoner, konger og fyrster og til alle lojale<br />
355
Change language