Protesten_no
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie. Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie.
Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Protesten</strong><br />
Den samme gunst gjaldt også deres undersåtter som hadde gått inn for reformasjonens<br />
idé før dette vedtaket ble gjort. Burde de ikke være fornøyd med det? Hvor mange farer ville<br />
ikke kunne avverges hvis de gav etter! Hvilken ukjent risiko og strid ville det ikke føre dem<br />
ut i hvis de satte seg imot! Hvem visste hvilke muligheter fremtiden ville bringe? La oss for<br />
all del holde fred! La oss gripe den oljekvisten Rom rekker oss, og lege Tysklands sår! Ved<br />
å resonnere slik kunne reformatorene ha forsvart en fremgangsmåte som sikkert ville ha<br />
ødelagt deres sak i løpet av kort tid.<br />
Heldigvis gjen<strong>no</strong>mskuet de tankegangen bak dette, og de handlet i tro. Hva var det<br />
egentlig som lå bak? Det var romerkirkens rett til å tvinge samvittigheten og forby fri<br />
forskning. Men skulle ikke de selv og deres protestantiske undersåtter ha trosfrihet? Jo, som<br />
en spesiell gunst på grunnlag av denne ordningen, men ikke som en rett. Alle som stod<br />
utenfor, skulle være under romerkirkens myndighet. Samvittigheten var uten<br />
rettsbeskyttelse. Kirken var den ufeilbare dommer som alle skulle bøye seg for.<br />
Hvis denne ordningen var blitt vedtatt, ville det i virkeligheten ha betydd at trosfrihet<br />
bare skulle gjelde i Sachsen der reformasjonen var innført. I hele den øvrige del av<br />
kristenheten ville fri forskning og reformatorisk trosbekjennelse vært forbrytelser som måtte<br />
straffes med fengsel og kjetterbål. Kunne de gå med på at trosfriheten bare skulle gjelde<br />
lokalt? Kunne de godta en erklæring om at reformasjonen nå hadde vunnet sin siste<br />
tilhenger, at grensen var satt for videre virksomhet, og at romerkirken fortsatt skulle herske<br />
overalt hvor den nå hadde makten? Kunne reformatorene da hevde at de var uskyldige i de<br />
tusenvis av menneskers blod som under en slik ordning ville bli ofret i katolske land? Det<br />
ville være å svikte evangeliets sak og de kristnes frihet i denne avgjørende skjebnetimen. Da<br />
ville fyrstene heller ofre alt, sitt fyrstedømme, sin makt og endog sitt liv.<br />
«Vi må avvise denne ordningen,» sa de. «I samvittighetsspørsmål har majoriteten ingen<br />
makt.» Representantene uttalte: «Freden vi nå har, skyldes vedtaket av 1526. Blir det<br />
opphevet, vil Tyskland bli hjemsøkt av splid og uro. Riksdagen kan bare opprettholde<br />
trosfriheten inntil neste kirkemøte.» Staten har plikt til å beskytte trosfriheten, og der går<br />
grensen for dens myndighet i religiøse saker. Når staten prøver å regulere og tvinge<br />
igjen<strong>no</strong>m religiøse påbud, oppgir man det prinsippet som de evangeliske kristne har kjempet<br />
så tappert for.<br />
Pavens folk var fast bestemt på å slå ned det de kalte «provoserende tross». De forsøkte<br />
å skape splittelse blant reformasjonens tilhengere og å skremme alle som ikke åpent hadde<br />
støttet den. Representantene for fristatene ble til slutt innkalt for riksdagen og oppfordret til<br />
å si fra om de ville godta ordningen. De bad om utsettelse, men forgjeves. Nesten halvdelen<br />
tok parti for reformatorene. De som nektet å gi avkall på samvittighetsfriheten og retten til å<br />
ha en personlig mening, visste godt at de ville bli kritisert, fordømt og forfulgt. En av<br />
representantene sa det slik: «Enten må vi fornekte Guds ord eller bli brent på bålet.»<br />
121
Change language