Protesten_no

Protesten
Men tross alle forsøk på å stadfeste søndagens hellighet, måtte kirkens folk offentlig
innrømme at Gud hadde innstiftet sabbaten, og at den var blitt erstattet med en dag som
mennesker hadde bestemt. Et katolsk kirkemøte på 1500-tallet vedtok denne uttalelsen:
«Alle kristne bør være klar over at Gud selv helliget den sjuende dagen, og at den ikke bare
var for jødene, men at alle sanne gudstilbedere har helligholdt den. Likevel har vi kristne
forandret deres sabbat til Herrens dag.» De som tuklet med Guds lov, gjorde det ikke av
vanvare. Med fullt overlegg opphøyet de seg over Gud.
Kristne sabbatsholdere i Etiopia
Et slående eksempel på hvordan romerkirken behandlet dissentere, var den lange,
blodige forfølgelsen av valdenserne. Blant dem var det noen som helligholdt sabbaten.
Andre led på lignende måte fordi de ikke ville overtre hviledagsbudet. Karakteristisk i så
måte er den kristne menighetens historie i Etiopia. I den mørke middelalderen hadde verden
tapt de kristne i Sentral-Afrika av syne og glemt dem, og i mange hundre år hadde de
fullstendig trosfrihet. Men til sist ble romerkirken oppmerksom på dem, og keiseren av
Etiopia ble overtalt til å anerkjenne paven som Kristi stedfortreder.
De måtte også gjøre andre innrømmelser. Det ble sendt ut en kunngjøring om strengeste
straff for dem som helligholdt sabbaten.14Men pavens tyranni ble snart et så tungt åk at
etiopierne bestemte seg for å kaste det av. Etter en fryktelig kamp ble pavens tilhengere
utvist av landet, og den gamle tro ble gjeninnført. De kristne gledet seg over friheten, og de
glemte aldri det de hadde lært om romerkirkens bedrag, fanatisme og despotiske makt. De
var tilfreds med å leve isolert og ukjent for resten av kristenheten.
Menighetene i Afrika holdt sabbaten hellig likesom kirken hadde gjort før det fatale
frafallet. Samtidig som de i lydighet mot Guds bud holdt den sjuende dagen hellig, lot de
være å arbeide på søndagen i samsvar med kirkens skikk. Da romerkirken fikk suveren
makt, tråkket den ned Herrens sabbat for å opphøye sin egen hviledag. Men menighetene i
Afrika, som hadde levd isolert og glemt i nesten tusen år, var ikke med i dette frafallet. Da
de kom under romerkirkens herredømme, ble de tvunget til å oppgi den sanne sabbaten og
godta den falske. Men så snart de gjenvant selvstendigheten, begynte de igjen å holde
hviledagsbudet. Disse skildringene fra fortiden viser klart hvor fiendtlig romerkirken var
overfor den sanne sabbaten og dem som holdt den. Historien viser også hvilke midler den
brukte for å opphøye den hviledagen den selv hadde innført. Guds ord lærer at dette vil
gjenta seg når protestantene og katolikkene går sammen om å opphøye søndagen.
Pavemakten mot nye høyder
Profetien i Åp 13 viser at den makten som blir fremstilt ved dyret med horn som et lam,
«får hele jorden og dens folk» til å tilbe pavedømmet, symbolisert ved dyret «som lignet en
leopard». Dyret med de to horn «sier til jordens folk at de skal lage en billedstøtte til ære for
357