Protesten_no

Protesten
De første kristne var virkelig et folk med særpreg. Deres plettfrie liv og urokkelige tro
var en stadig irettesettelse av syndere. Selv om de var få og hverken hadde rikdom, rang
eller fine titler, var de en skrekk for ugjerningsmenn overalt hvor deres personlighet og tro
ble kjent. Onde mennesker hatet dem, på samme måte som den ugudelige Kain hatet Abel.
Guds folk ble drept av dem som prøvde å frigjøre seg fra Den Hellige Ånds innflytelse. De
handlet ut fra samme motiver som Kain da han drepte sin bror. Det var også grunnen til at
jødene korsfestet og forkastet Frelseren. Hans rene og hellige karakter var en stadig
irettesettelse av deres selviskhet og umoral. Helt fra Kristi tid har hans trofaste etterfølgere
tent hat og motstand hos dem som lever i synd.
Hvordan kan evangeliet da være et fredsbudskap? Da Jesaja forutsa Kristi fødsel, kalte
han ham «Fredsfyrste». Da englene kunngjorde for hyrdene at Kristus var født, sang de:
«Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!»
Tilsynelatende stemmer ikke dette med Kristi ord: «Jeg er ikke kommet for å bringe fred,
men sverd.»Men i virkeligheten er det fullt samsvar mellom dem. Evangeliet er et
fredsbudskap. Hvis den kristne tro fikk innpass og ble etterlevd, ville den skape fred,
harmoni og lykke overalt på jorden. Den forener alle som tar imot den.
Det var Jesu oppgave å forsone menneskene med Gud og med hverandre. Men verden
som et hele er under Satans herredømme, han som er Kristi bitreste motstander. Evangeliet
inneholder livsprinsipper som er fullstendig i konflikt med folks vaner og ønsker, og derfor
gjør de opprør mot det. De hater den renhet som avslører og fordømmer deres synder, og
forfølger og prøver å ødelegge alle som konfronterer dem med evangeliets rettvise og
hellige krav. Fordi de opphøyede sannheter i evangeliet fører til hat og strid, blir det kalt et
sverd.
At de gudløse får lov til å forfølge de rettferdige, har skapt forvirring hos mange som er
svake i troen. Noen blir endog fristet til å oppgi troen på Gud, fordi han tillater at det går
godt for de mest ondsinnede, mens de beste og mest edelmodige blir pint og plaget av de
gudløse. Hvordan kan en barmhjertig og rettvis Gud som også er allmektig, tolerere en slik
urettferdighet og undertrykkelse, spør de.
Dette er noe vi ikke bør sette oss ned og gruble over. Gud har gitt oss tilstrekkelig med
beviser på sin kjærlighet, og vi skal ikke tvile på hans godhet fordi vi ikke alltid forstår hans
handlemåte. Jesus forutså at disiplene i prøvelsens mørke stunder ville bli plaget av tvil, og
sa derfor til dem: «Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg,
vil de også forfølge dere.» Jesus led mer for oss enn noen av hans etterfølgere kan komme
til å lide som følge av onde menneskers grusomhet. De som blir utsatt for tortur og må lide
martyrdøden, følger bare i Jesu fotspor.
«Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte.»Han glemmer ikke sine
etterfølgere eller forsømmer dem. Han lar onde mennesker avsløre sin virkelige natur for at
ingen som vil gjøre hans vilje, skal bli ført på villspor. De rettferdige kommer i lidelsens
23