Protesten_no
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie. Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie.
Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Protesten</strong><br />
kjent og beundret, ble stilt på valg mellom bål og eksil. Til slutt var nasjonen fullstendig<br />
ruinert. «Det var ikke lenger <strong>no</strong>en samvittighet å forby, ingen tro å føre på bålet, ingen<br />
fedrelandskjærlighet å landsforvise.» Og revolusjonen med alle dens redsler var det<br />
sørgelige resultatet.23<br />
Etter at huge<strong>no</strong>ttene hadde flyktet, fulgte en alminnelig nedgangstid i Frankrike.<br />
Blomstrende industribyer forfalt, fruktbare områder ble ødemark, åndelig sløvhet og<br />
moralsk nedgang fulgte en tid med uvanlig fremgang. Paris ble et eneste stort fattighus, og<br />
da revolusjonen brøt ut, regner man med at det var to hundre tusen fattige som trengte hjelp<br />
fra det offentlige. Det var bare jesuitterordenen som blomstret i denne syke nasjonen. Den<br />
hersket med et fryktelig tyranni over kirker og skoler, fengsler og galeier.<br />
Sosiale onder<br />
Evangeliet kunne ha løst Frankrikes politiske og sosiale problemer som hverken kongen,<br />
geistligheten eller nasjonalforsamlingen kunne hanskes med, og som til sist førte nasjonen<br />
ut i anarki og ruin. Men under romerkirkens herrevelde hadde folk glemt Jesu undervisning<br />
om selvoppofrelse og uegennyttig kjærlighet. De hadde mistet sansen til å vise offervilje til<br />
gagn for andre. De rike ble ikke kritisert fordi de undertrykte de fattige, og de fattige fikk<br />
ingen hjelp mot undertrykkelsen og nedverdigelsen. Selviskheten hos de rike og mektige ble<br />
stadig mer fremtredende og tyrannisk. I århundrer hadde adelens griskhet og utskeielser ført<br />
til at bøndene ble nådeløst utsugd. De rike gjorde urett mot de fattige, og de fattige hatet de<br />
rike.<br />
På mange steder var det adelen som eide jorden, mens bøndene bare var leilendinger. De<br />
var fullstendig i hendene på godseierne og måtte finne seg i deres urimelige krav.<br />
Middelklassen og de lavere lag av befolkningen måtte bære byrdene med å underholde både<br />
kirke og stat som la tunge skatter på dem.<br />
Adelens ønsker var høyeste lov, og bøndene og leiefolket kunne gjerne sulte uten at<br />
undertrykkerne brydde seg om det. Hele tiden var folk nødt til å ta hensyn til godseiernes<br />
interesser. Bøndene levde i uavlatelig slit og fattigdom. Hvis de våget å klage, ble de<br />
behandlet med nedlatende forakt. Domstolene tok alltid parti for en adelsmann. Dommerne<br />
tok ofte imot bestikkelser, og hvert innfall fra aristokratiet hadde lovs gyldighet på grunn av<br />
den alminnelige korrupsjon.<br />
Ikke engang halvdelen av skattene som rikfolk og geistligheten presset ut av folk, nådde<br />
frem til det kongelige eller biskopelige skattkammer. Resten ble satt over styr i tøylesløse<br />
utskeielser. De som på den måten utsuget sine medborgere, var selv fri for å betale skatt.<br />
Etter lov eller sedvane var de selvskrevne til alle offentlige embeter. De priviligerte utgjorde<br />
halvannet hundre tusen, og for at de skulle få det som de ville, var millioner av mennesker<br />
dømt til et håpløst og nedverdigende liv.<br />
171
Change language