Protesten_no

Protesten
harpespillere spiller på sine harper». De synger «en ny sang» for tronen, en sang som ingen
andre kan lære. Det er den lovsangen Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for
Lammet - en sang om utfrieise. Ingen andre enn de 144000 kan lære denne sangen, for den
handler om en erfaring som ingen andre har. «Det er de som følger Lammet hvor det så
går.» De er hentet fra jorden, fra de levende, og er «en første frukt for Gud og Lammet».
«Dette er de som kommer ut av den store trengsel.»
De har gått igjennom en trengselstid som det aldri har vært maken til siden folkeslag
oppstod. De har kjempet Jakobs-kampen og har levd uten en mellommann mens de sju siste
plagene rammet jorden. Men de ble utfridd, for de «har vasket sine klær og gjort dem hvite i
Lammets blod». «Det er ikke funnet løgn i deres munn, de er uten feil og lyte.» «Derfor står
de nå for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen,
skal reise sin bolig over dem.» De har sett at jorden ble herjet av sult og pest, og at solen
fikk makt til å svi menneskene med ild. Selv har de opplevd lidelser, tørst og sult. Men «de
skal ikke lenger sulte eller tørste, og sol eller brennende hete skal ikke falle på dem. For
Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets
vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne».
Gjennom alle tider er Guds folk blitt oppdratt og opplært i prøvelsens skole. De gikk på
smale stier. De ble renset i lidelsens ild. For Jesu skyld holdt de ut motstand, hat og
baktalelse. De fulgte ham gjennom tunge kamper. De viste selvfornektelse og led bitre
skuffelser. Av egen smertelige erfaring lærte de å kjenne syndens gru og makt, dens skyld
og ulykke, og de ser på den med avsky.
Tanken på det store offeret som måtte til for å fjerne synden, gjør dem ydmyke og fyller
dem med en slik takknemlig glede at syndfrie vesener ikke kan fatte det. Fordi de har fått
mye tilgitt, elsker de mye. De har tatt del i Kristi lidelser og kan derfor få del i hans
herlighet. Guds folk er kommet fra fattige hjem, fra fengsler og rettersteder, fra fjell og
ørken, fra jordhuler og fra havdypet der de fikk sin grav. «De led nød, hadde det vondt og
fikk hard medfart.» Millioner gikk vanæret i graven fordi de nektet å følge Satans bedrag.
De ble dømt som de verste forbrytere. Men nå er det Gud som dømmer. Menneskenes
avgjørelser blir omgjort, og Herren skal ta bort «den skjensel hans folk lider». «De skal
kalles det hellige folk, de som Herren har forløst.» Han har bestemt at de skal få «hodepynt
istedenfor aske, gledesolje for sørgedrakt og lovsang istedenfor motløshet».26
De er ikke lenger svake, plaget, spredt og kuet. Fra nå av skal de alltid være med Herren.
De står foran tronen i vakrere klær enn de mest ærede mennesker på jorden noen gang har
hatt. De har mer strålende kroner enn noen konge har båret. Smertens og sorgens tid er forbi
for alltid. Himmelens konge har tørket bort alle tårer. All årsak til sorg er fjernet. Her i
fredens rike synger de en mektig lovsang til Guds ære. Alle synger med, og hele himmelen
gjenlyder av sangen: «Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.» Og
402